- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 35. Aarg. 1922 /
108

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1922 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

(efter Electrical World).
Glimlysrøret anvendes med
strømsnet.
10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1922, No. 13
Fig. 1 og 2 viser et glimlysrør anvendt henholds
vis for batteriladning og som reduktor for et ringe
anlæg.
som i den ene retning driver en betragtelig strøm
gjennem røret er for liten til at bevirke en strøm
gjennemgang i den anden retning. Hvis man derfor
anlægger en vekselspænding paa røret vil en strøm
gjennemgang hovedsagelig finde sted kun i en retning.
Temperaturens indvirkning paa høispændte
underjordiske kabler.
Man fylder røret med en edelgas, da disse har
et ganske lavt ionisationspotential. Man opnaar her
ved at seiv smaa spændinger formaar at sende en
strøm gjennem røret.
De seneste undersøkelser av høispændte kabler
synes at vise klart at høie temperaturer bevirker feil
i kablerne, men at disse feil indtræffer hyppigere
mens kablerne avkjøler sig end ved den høieste drifts
temperatur. Ved disse undersøkelser blev det totale
antal av kortslutninger, kabelgjennemslag og drift
stanser registreret for det 13 000 volts elektriske an
læg i Baltimore for aarene 1914—20, begge inklu
sive. En driftstans blev registreret hver gang spæn
dingen blev slaat av for konsument paa grund av en
kortslutning paa 13 000 volts anlægget. Det blev
bemerket, at kortslutningens hyppighet varierte i
aarets forskjellige maaneder, og at den var størst i
sommermaanederne. For at vise hvilken indflydelse
de forskjellige "aarstider har, blev disse feil opstillet
i kurveform (fig. 1).
En end yderligere fordel opnaar man ved at an
vende en let fordampbar elektrode som kalium. Ved
en viss strømstyrke vil denne nemlig ophetes noget
paa grund av de positive ioners anslag og avgi metal
dampe, hvorved den spænding røret behøver for at
slippe en bestemt strøm igjennem synker sterkt.
fordel overalt, hvor man med
enkle midler ønsker at lade
smaa batterier fra et veksel
1 ntr/^mcnpf
Koblingen er den enklest mulige. Over en sik
ring og en regulerbar forlagsmotstand f. eks. en plit
stav tilknyttes batteriet vekselstrømsnettet i serie med
glimlysrøret. Reguleringsmotstanden indreguleres saa
ledes at et enkelt rør ikke belästes med mere end
0,2 amp. For større strømstyrker kobles flere rør
parallelt.
Det vil sees, at den kurve, som viser antallet
kabelfeil har samme form som den, der viser den
gjennemsnitlige midlere temperatur, undtagen i novem
ber og december, som er den tid da belastningen
er størst, hvilket bevirker en tillægsopvarming i kab
lerne og tildels nøitraliserer atmosfærens avkjølende
virkning.
Virkningsgraden er slet, da altid en væsentlig del
av netspændingen absorberes av røret. Glimlysrøret
anvendes derfor fordelagtigst for smaa strømstyrker
og lang ladetid, hvor virkningsgraden spiller en min
dre rolle. Da undersøkelserne viste, at en stor procentsats
av kabelfeilene skyldtes temperaturindvirkning, blev
der gjort forsøk paa at bestemme, hvorledes denne
indvirkning finder sted. Det har i adskillige aar
været erkjendt, at de dielektriske tap i høispændte
papirisolerte kabler’øker med temperaturen og i de
fleste kabler, som blev fabrikeret for mere end 5 aar
siden, øket de elektriske tap saa hurtig, at virkningen
i mange tilfælder blev kumulativ saa temperaturen
derfor steg langt sterkere end proportionalt med be
lastningen, hvilket resulterte i mange feil. De kabler,
som fabrikeres idag, er forholdsvis lite utsat for feil
av denne aarsak paa grund av det lavere dielektriske
Glimlysrøret er ogsaa anvendelig som spændifigs
reduktor for likestrøm; idet et saadant rør koblet i
serie med et forbruksapparat vil absorbere en nogen
lunde konstant del av netspændingen uavhængig av
strømstyrken. Ved hjælp av en spændingsreduktor
kan man altsaa utta av et sterkstrøm-likestrømsnet
den for betjening av et svakstrømsanlæg nødvendige
spænding; f. eks. til drift av et ringeanlæg: Klok
kens magnetspole, glimlysrøret og trykknappen til
knyttes nettet i serie. Er spændingen f. eks no
volt kan man indrette det saadan at røret absorberer
go volt, hvorved klokken faar 20 volt.
Fig. i Fig. 2.
Fig. i
Fig. i.
5 w —.———, ,——
Jan Feb. Mar Apr May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec,
108
W—»im.,n,ii,ii mula.
i 1
80 40 1 1 1 1 1 r-~ 1 r 1 ] 1
70 35 LÆ 1
* < Jy X
" —\-j&Æ 1^5*";
1 \ <v /"T V
4- 4 V
**B/ W \ \
ö4o ö2o -y- Jyh —V >
- [- -VI 1 —,
av_ 1/ Va >^
20 10 1 !<_ —AJ

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1922/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free