- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 35. Aarg. 1922 /
143

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 26. juni 1922 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Elektroteknisk Tidsskrift
Organfor »Norsk Elektroteknisk Förenings og for »Norske Elektricitetsverkers Förening*
Ill !
KRISTIANIA 26. JUNI 1922
18. 35. AARG.
Utkommer 3 gange maanedlig til en pris av kr. 10.00 halvaarlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbaand kr. 13.00 halvaarlig
Betalingen eriægges forskudsvis. — Annoncepris: Almindelig plads 15 øre pr. mm. Sidste side og annoncesider mot tekst 18 øre pr. mm
Iste side 30 øre pr. mm. Reservert plads tillæg av 3 øre pr. mrn. Utenlandske amioncer 3 ore mere pr. mm.
Indhold ;
Nogen betragtninger over koronaen som aarsak til høiere harmoniske i strøm- og spændingskurver paa høispændingsledninger. Av
ing. Eiv. Hanssen. — Weitschirmisolatoren. — Kontrolprøve ved Sarpsborgkomfyren. — Telegrafdirektørstillingen. — Telefon
taksterne i Kristiania. — Norske Elektricitetsverkers Förening. (Aarsmøte). — Utbygning av Nore. — Norsk Elektroteknisk För
ening. — Bøker, kataloger etc.
Nogen betragtninger over koronaen som aarsak til høiere harmoniske i
strøm* og spændingskurver paa høispændingsledninger.
Eiv. Hanssen.
Av ingeniør
Da man for kraftledninger kom op i saa høie
driftsspændinger at koronafenomæner begyndte at
gjøre sig gjældende, gik man ut fra at koronaens
eneste ulempe var de med den förbundne energitap
og at koronaen forøvrig nærmest maatte ansees at
ha en gavnlig virkning, idet en overspændingsbølge
antas hurtig at tape sin energi ved utstraaling, naar
driftsspændingen ligger nær koronagrænsen.
Vi vil foreløbig tænke os et trefasesystem som
vist i fig. 2, bestaaende av tre enfasesystemer med
spændinger £ forskjøvet i fase 120°. Vi tænker os
for enkelhets skyld at ledningernes delkapaciteter
mot jord og mellem ledere er erstattet med drifts
kapaciteter, der er koblet som vist.
I den senere tid er man imidlertid, særlig i
Amerika, begyndt at faa tvil om tilraadeligheten av
at arbeide nær koronagrænsen ; aarsaken hertil er
den at man i jordningsstrømmen har fundet betydelig
høiere harmoniske. Hvis anlægget, der forutsættes at
være trefaset, ikke er jordet kan tredje harmoniske
strømme, som bekjendt ikke flyte, og optrær forstyr
relsen isaafald i form av høiere harmoniske i kurven
for fasespændingen.
Saadanne overtoner kan være til ulempe først og
fremst ved sin forstyrrende indvirkning paa svak
strørasledninger og rauligens ogsaa paa selve høi
spændingsanlægget.
Den linjen av transformatorerne paatrykte spæn
ding forutsættes at ha sinusform, fig. 3. Spændingen
De harmoniskes aarsak kan man forklare sig paa
følgende maate.
Æ/jv-ov-ev-
ørorxccytinct&r
fJäs?6jer£ £t//£.)
Naar en leder ophængt i luft paatrykkes en vek
selstrømsspænding av saadan værdi, at spændingsgra
dienten ved lederens overflate överskrider luftens
elektriske brudfasthet ca. 30 kV/cm., (maksimal
spænding), saa optrær den saakaldte korona, hvorved
luften inde i traadens nærhet ioniseres, se fig. 1, og
blir mere eller mindre ophetet og lysende. Det ioni
serte luftlag har en betydelig ledningsevne og virker
for ladestrømmens vedkommende som om lederen
hadde en diameter lik ytterdiameteren av det ledende
luftlag, saaledes at ladestrømmen blir større.
stiger fra »o« indtil den ved »i« har en værdi,
saaledes at spændingsgradienten ved lederens over
flate er 30 kV/cm. da koronaen begynder og varer til
»2« da spændingen atter er sunket til at ha samme
værdi som ved »i«, da koronaen atter forsvinder.
Samtidig med at korona indtrær ved »i«, og luften
ioniseres og blir ledende, vokser ogsaa lederens
effektive diameter, naar et maksimum samtidig med
spændingskurvens maksimum og synker derefter og
er ved »2« ätter lik lederens egen diameter.
bort fra.
Ledningernes selvinduktion og motstand ser vi
Fig. 2.
Fig. i.
F’g- 3-
/natck \
V^yyTv\/^y~2Lffe/e^
/i j v

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1922/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free