- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 35. Aarg. 1922 /
223

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1922 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dødstegn.
ved straks at ta ofrets temperatur.
2. Blodlegemerne forandres (løper sammen), hvilket
utseende.
E. K. f.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 28, 1922
frekvens og legemets evne til at begrænse saadanne
strømmers indtrængen.
Elektriciteten kan i virkeligheten i mange hen
seender sammenlignes med en meget farlig gift. En
viss dosis av en saadan gift vil kunne dræpe en
bestemt person, mens en lignende dosis ikke behøver
at bli farlig overfor en anden person ved øiebliklig
behandling og hurtig tømning av mavesækken. Ved
elektrisk paavirkning gis der dog ingen redning mere,
naar strømmen er gaat igjennem nogen av legemets
ædlere organer.
Av andre mere bemerkelsesværdige forhold kan
nævnes at visse strømmer kan foraarsake forskjellige
muskelbevægelser efter døden ved at indvirke paa en
kelte legemsdeler, saaledes at man i mange tilfælder
nødes til at tro, at livet endnu ikke er utslukket.
Ved at sende saadanne strømme gjennem legemet
efter døden er det meget interessant at bemerke le
gemets større motstand. Denne blir nemlig gradvis
større og større eftersom blodets temperatur synker.
Ved medicinske undersøkelser av hjertets forhold
har det lykkedes at bringe hjertet i virksomhet ogsaa
efter døden ved behandling med endog smaa 1 volts
batteristrømmer. En saadan hjertevirksomhet er dog
kun foraarsaket av muskelsammentrækninger og ut
videlser, naar strømkredsen aapnes og lukkes, og vil
slutte, naar strømmen holder op.
Meget ofte kan det være vanskelig at avgjøre om
en person er blit dræpt av elektricitet eller er død
av andre naturlige aarsaker. En udmerket maate at
undersøke om døden er foraarsaket av elektrisk strøm
er at undersøke om legemet er forbrændt paa de ste
der, hvor ofret kom i berøring med den elektriske
ledning — i forbindelse med det faktum at tænderne
meget hurtig mister sin glans. Dertil kommer at
dødsstivheten altid kan iagttages først i legemsdeler,
som er nærmest kontaktstederne.
Fremstaaende læger hævder ofte at de kan redde
en person efter en meget alvorlig strøm som har gaat
gjennem legemet under forutsætning av at de kan faa
behandle legemet straks efter ulykken. I sin alminde
lighet vil imidlertid dette ikke gaa, idet som allerede
nævnt bare blodets sammenløpning og den høie tem
peratur i sig seiv umuliggjør mere liv.
Ved mere karakteristiske eksempler paa en elek
trisk død kan legemet undersøkes paa en av følgende
tre maater:
1. Legemstemperaturen stiger, hvilket let kan avgjøres De fleste dødsfald foraarsaket av den elektriske
strøm skriver sig i almindelighet fra en eller anden
forsømmelse fra vedkommende persons side. Enkelte
ganger kommer man dog tilfældigvis i berøring med
nedfaldne ledninger eller gjør kanske smaa forsøk
med høispændte strømme. Hvorledes end en saadan
ulykke kan foregaa, er den bedste og mest logiske
fremgangsmaate fra den eventuelle tilskuers side ai
faa strømmen brudt saa snart som mulig. Kan ikke
dette gjøres paa vanlig maate ved hjælp av bryter
inden et meget kort tidsrum, maa andre midler be
nyttes øiebliklig. Man bør aldrig gjøre et forsøk paa
at befri ofret med bare hænder, da dette kan for
aarsake svære elektriske saar eller endog døden.
let kan paavises ved mikroskopisk undersøkelse.
3. Øinene faar et eiendommelig taaket eller sløret
Forsøksresultater og literalur om dette emne er
begrænset, hovedsaglig fordi de nødvendige oplys
ninger ikke kan faaes uten paa bekostning av men
neskeliv.
For personer som omgaaes og er vant med elek
triske ledninger vil følgende to forholde ha en viss
interesse:
A. En normal sund person kan i mange tilfæl
der ikke motstaa en strøm, som ikke indvirker paa en
som lider av tuberkulose eller andre kroniske syk
dommer, idet blodet i saadanne tilfælder ikke inde
holder saa mange salter som hos et normalt individ.
Legemets ohmske motstand blir derfor større, hvorfor
der kræves større spændiuger for at sende en farlig
strøm gjennem en saadan syk person.
Hvor det er nødvendig at befri en person fra en
sluttet slrømkreds kan dette bedst og sikrest gjøres
ved at anvende et stykke tørt træ eller froterhansker,
hvis spændingen ikke er over 10000 volt. Hvis
ingen av disse to gjenstander kan findes straks, kan
man ogsaa paa en ganske sikker maate benytte et
av sine egne helt tørre klædningsstykker og
kaste det omkring halsen eller en andet del av ofret
og paa den maate befri det fra strømkredsen.
B. Et menneskelegeme sorn kommer ind i en
vekselstrømkreds har en viss kapacitet og forsøker
følgelig at faa istand en ledende fasesforskyvning
raellem spændingen og den sluttede strøm.
I alle tilfælder er det meget vigtig at huske, at
den eneste chanse man har for at redde vedkommende
persons liv avhænger av det tidsrum som gaar, før
befrielsen kan ske. Hvert oieblik er faktisk iet saa
dant tilfælde kostbart. Viser det sig saa at personen
er bevistløs eller forbrændt bør læge søkes øiebliklig,
idet man anvender kunstig aandedræt indtil lægen
kan komme.
Strømmer med hoi frekvens brukes hovedsaglig av
læger og ved traadløs telegrafi. Den medicinske vi
denskap har saaledes anvendt den slags strømmer
med stort utbytte ved behandling av forskjellige syk
dommer. Disse strømmer kan ikke egentlig sies at
være farlige paa grund av deres ekstraordinære høie
223

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:54:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1922/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free