- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 37. Aarg. 1924 /
307

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 23. december 1924 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wilkinsburg, Pa.
Nyt bygdeelektricitetsverk.
Diesel-elektrisk slæpebaat.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 36, 1924
4. Total besparelse pr. aar, under hensyn til anskaf
felsesorakostningerne, slæpetid, dnftsomkostninger,
lønninger etc. viser 24% for Diesel-elektrisk drift.
Denne besparelse tar ikke i betragtning de mindre
ødelæggelsesomkostninger og andre fordele ved
Diesel-elektrisk drift.
Ærbødigst
saks mindre, 1 bertelmaskin, 1 universalfræsemaskin, I alm.
fræsemaskin, I tandhjul-fræsemaskin (autom.), I shapingsmaskin
for 350 mm. slag, 1 shapingsmaskin f. haanddrift, i ekscenterpresse
(stanse), i ekscenterpresse (autom.), 1 haandpresse (lokkemaskin),
2 automatiske viklemaskiner, I spiralspindemaskin, 21 parallel
skruestikker (hovedsagelig IOO mm. bredde samt galvanoplastisk
anlæg (formkling, forkobring etc.). Desuten er der et felt for
prøvning av elektriske maskiner og apparater. Defte felt er
utrustet med en vekselstrøm-likestrømgenerator montert i selve
verkstedet, saaledes at dette (verkstedet) ved almindelige prøver
av skolens fabrikata blir uavhængig av skolens elektriske labora
torium, som ligger i de gamle skolebygninger og benyltes sam
tidig med verkstedene for den ordinære undervisning i elektriske
maalinger.
I Øie sogn, som er en fjeldbygd længst nord i
Vang i Valdres er i disse dage sat i drift en kraft
station med tilhørende fordelingsnet for sognets elek
tricitetsforsyning. Utbygningen er financiert av og
utført for et samvirkelag, som praktisk talt hele byg
den er tilsluttet. Formanden i lagets styre er hoteleier
Ivar Opdal, Tyin. Anlægget er planlagt og ledet av
ingeniør Karl Miiller Ellefsen.
Da jeg formoder at endel prøveresultater frem
kommet ved drift av en Diesel-elektrisk drevet slæpe
baat vil være av interesse for norske ingeniører skal
jeg faa referere nogen uttalelser av Mr. F. L. Du Bosque,
en i U.S.A. anerkjendt skibsingeniør. Mr. Du Bosque,
der er Superintendent of Floating Equipment, Pennsyl
vania R.R, har i Society of Naval Architects and Marin
Engineers fremlagt resultat av sammenligningsprøver
foretat med en Diesel-elektrisk, en damp- og en Diesel
motordrevet slæpebaat. Han sier i sin redegjørelse
blandt andet:
Den utbyggede fos, Eidsfossen i Bægna, ligger
mellem Øvre Strandefjord og Vangsmjøsen, og har en
faldhøide av 26 meter. Turbinen er paa 160
hestekræfter. Den elektriske del av kraftstationen
og den høispændte del av linjenettet er levert
av Siemens-Schuckert, Kristiania, Stationen gaar
uten fast betjening og er forsynet fuldt moderne med
automatiske sikrings- og reguleringsapparater. Den for
syner ca. 40 gaardsbruk og endel andre abonnenter
med kraft og skal desuten avgi kraft til en mølle, som
er under bygning. Det er tanken senere at forlænge
kraftledningen til Tyin Høifjeldshotel, og stationen er
bygget med den fremtidige utvidelse for øie.
i. Maskinrum-signaler andrar sig for her omtalte
drift til ca. 566 i 8 timer og til 6 pr. min. under
manøvring. Elektrisk kontrol i styrehuset före
bygger ødelæggelser, sparer tid og øker manøv
reringsevnen betydelig. De samlede omkostninger ved kraftanlægget, hvori
ogsaa er indbefattet saavel indkjøp av fossen som det
høispændte og lavspændte fordelingsnet ar ca. 125000
kroner. Av dette beløp er bare ca. 40 000 kroner
tilveiebragt ved laan, idet resten blev indbetalt som
aktiekapital av abonnenterne før beslutningen blev fat
tet om at igangsætte byggearbeidet. n. T. P. K.
2. Paa grund av en særlig effektiv propeller mulig
gjort ved den elektriske motors lave omdreiningstal
er hastighet, slæpetaugstrækkraft, acceleration og
retardation bedre for Diesel-elektrisk drift end for
Dieselmotordrift. Dampdrift er omtrent det samme
som Diesel-elektrisk drift.
3, Dieselmotor slæpebaat fordrer approximativt 15%
mere kraft naar den gaar fri og ca. 26% mere
naar den gaar med slæp end Diesel-elektrisk paa
grund av foran nævnte differance i propeller
hastighet.
Elektriske Ledninger for Stærkstrem. Av
professor Wm. Rung. Jul. Gjellerups forlag, Kjøbenhavn.
Professor Rung’s forfatterskap er allerede godt
kjendt i vore hjemlige fagkredse og hans navn hører
blandt de første inden Skandinaviens teoretiske eks
perter paa kraftoverføringsomraadet, særlig hvor det
gjælder problemerne ved de lange overføringslinjer.
Professorens dygtighet blev da ogsaa benyttet i den
store Danmarks-overføringskomite hvor en stor del av
den freralagte redegjørelse skyldes hans haand.
Mr. Du Bosque hadde ingen nøiagtige opgaver over
anskaffelsesomkostninger, vegt eller oljeøkonomi for
Dieselmotor slæpebaat. Oljeforbruket vil selvfølgelig
stille sig gunstigere for Dieselmotordrift end for Diesel
elektrisk paa grund av de elektriske tap i sidstnævnte
system. Imidlertid fremholder mr. Du Bosque at ma
nøvreringsevnen ved den Diesel-elektrisk drevne baat
var av langt større værdi for eieren end oljeøkonomien. Naar professor Rung nu har utgit sine fore
læsninger paa den polytekniske læreanstalt over elek
triske ledninger for sterkstrøm i bokform vil han derfor
kunne paaregne læsere langt utenfor sine direkte stu
derende kreds og ogsaa utenfor sit lands grænser.
Sammenlignet med dampdrevet slæpebaat, som jo
er den almindelige konkurrent for den Diesel-elektrisk
drevne, var han kommet til følgende resultat:
i. Anskaffelsesomkostningerne for Diesel-elektrisk
drevet baat er 20% høiere end for dampbaat. Det kan ikke negtes at det er noget vemodig at
et i mange henseender saa fremragende verk som det
foreliggende skal se dagens lys i Danmark før end i
Norge, de store kraftanlægs og overføringers specielle
hjemland. Men at være lærebokforfatter er ikke øko-
2. Diesel-elektrisk maskineri veier 165 ton, damp
maskineri 17 7 ton.
3. Diesel-elektrisk baat arbeider for $ 12,96 pr. dag
for olje etc. Dampbaat for $ 23,45.
Hr. redaktør!
Thorleif Dahl.
307

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:55:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1924/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free