Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1925 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
være den bedste. (Sluttes.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1925, No. 28
ked vil den stille sig billigere, idet steatit for tiden
ikke gaar ind under den nuværende isolator-toldbe
skyttelse men fortoldes efter en langt lavere sats.
Skulde der imidlertid bli en større import av denne
vare, vil nok dette forhold hurtig bli rettet paa. Da
vort land er meget rikt paa klebersten mens kaolin
ikke findes, synes jeg denne fabrikation maatte ha
langt større nationale betingelser end den nuværende
porselænsfabrikation. Der er derfor al grund til at ha
sin opmerksomhet henvendt paa denne sak.
fast mens kaolinet gjør det motstandsdygtig mot tera
peraturændringer. Man anskueliggjør forholdet bedst
ved det treaksede diagram som vist i fig. 6. Man
kan imidlertid ikke tilkjøpe sig den ene egenskap
uten at tape i de to andre. Gjør man porselænet
mest mulig elektrisk motstandsdygtig ved at øke felt
spatprocenten saa mister materielet baade varme
motstandsevne og mekanisk styrke. Det av de fleste
fabriker nu benyltede porselæn ligger omtrent i tre
kanten som er skraffert i midten av diagrammet,
skjønt denne side av fabrikationen naturligen av de
enkelte fabriker holdes strengt hemmelig.
I øvrig gjælder angaaende massen at dens bruk
barhet er saa alt avhængig av fabrikpersonalets dyg
tighet, idet fabrikationen seiv med de bedste raamate
rialer i mindre øvede hænder ikke vil gi brukbare
resultater. At de høiere spændinger gir saavidt daar
lige resultater skyldes derfor i første række fabrika
tionen og ikke massen. En ting som man tidligere
ikke har hat øinene oppe for er den rolle som glas
uren spiller. Jeg har oftere hørt uttalt fra de ledende
firmaer paa begge sider av Atlanteren at glaseringen
væsentlig er et skjønhetsspørsmaal naar fremstillingen
forøvrig er korrekt. De 2 sidste aars undersøkelser
— specielt hos Herrasdorf — har vist at glasuren
har en absolut avgjørende indflydelse paa den meka
niske fasthet. Normalt porselæn har en strækfasthet
paa ca. 200 kg./cm. 2 ; med en hertil egnet glasur kan
den seiv for store tversnit bringes op i 400 å 450
kg. mens den samtidig ved en daarlig glasur let kan
sænkes til 100 å 150 kg. Dette skriver sig derav
at enhver overanstrængelse av materialet som rimelig
kan være først gir sig tilkjende ved sprækdannelse
paa overflaten. Har man en glasur som under paa
kjending er tilbøielig til sprækdannelse, vil den ned
sætte fastheten, er glasuren seig og fast vil den hæve
fastheten. Særlig ved motorisolatorer er dette av den
aller største betydning. Ogsaa for temperaturprøven
vil glasuren spille en stor rolle.
Man kan delvis bedømme saramensætningen av
de resultater som laboratprieforsøkene gir. Den sær
lige forandring som her kan spores er at man stræber
henimot en masse som gir mere sikkerhet mot tem
peraturvekslinger end før. For nogen aar siden mot
satte de tyske fabrikanter sig meget sterkt enhver
temperaturprøve, idet de la særlig vegt paa en fin,
hvit og haard masse, som var mest mulig motstands
dyglig mot elektriske gjennemslag men som lite taalte
temperaturforandringer. Amerikanerne derimot har
allerede i lang tid fremstillet isolatorer beregnet paa
en temperaturprøve mellem o—ioo°. De tyske normer
fastsætter nu en temperaturprøve fra 15—80 og 85°,
forskjellige for staa- og hængeisolatorer. At en til
svarende forandring i masseblandingen har fundet sted
er derfor klart.
Der en del forsøk fremkommet av en helt ny
art ved fremstilling av isolatorer av glas og av steatit.
Glasisolatorfabrikationen har sine forkjæmpere særlig
i Frankrike, hvor resultaterne sies at være meget til
fredsstillende. Personlig har jeg ingen erfaring, men
temperaturprøven synes efter det man har kundet se
av meddelserne i tidsskrifterne ogsaa her at være den
største vanskelighet. Mere lovende synes jeg steatit
massen maa være. Denne bestaar av en masse hvor
kaolinet er erstattet med finmalt klebersten og gir et
fabrikat som har mer utseende av stentøi end porse
læn, men har en usedvanlig høi mekanisk fasthet.
Elektrisk set er massen betydelig slettere, men for en
række isolatortyper spiller dette mindre rolle. Særlig
gjælder dette motorisolatoren, hvor et gjennemslag
seiv ved minimal elektrisk gjennemslagsfasthet ikke er
at befrygte, mens den mekaniske fasthet er alt avgjø
rende. Jeg tør derfor tro at denne type kan ha ganske
stor fremtid for sig. Prisen stiller sig praktisk talt
som ved porselænsisolatorer. For vort hjemlige mar-
Med hensyn til massens porøsitet synes det som
om Tyskland fremdeles tillægger denne den største
vegt. I Amerika — hvor man ikke raader over raa
marerialer av den samme gode kvalitet — har man
væsentlig motarbeidet porøsiteten ved at vælge tyk
kere porselæn. En ting er i hvert fald sikkert, nemlig
at den ujævne porøsitet er meget farlig og likesaa at
denne ikke maa overskride en vis bestemt grænse.
Likesaa at hvis det kan ske uten paa bekostning av
materialets egenskaper forøvrig, vil den tætteste masse
Beregning av transformatorers oversæt
ningsforhold.
driftsstrømmens faseforskyvning. Denne formel egner
sig imidlertid lite for praksis, da den forutsætter anven
deise av tabeller og ciikelfunktioner med kvadrering
og rotutdragninger av adskillige størrelser. Da opgaven
imidlertid er av stor betydning og hyppig forekom
mende, har A. Zelewski i A.E. G. Mitteilungen for
dec. 1924 angit en forkortet og forenklet maate til
opgavens løsning som vi nedenfor skal gjengi i resumé.
De tyske normer av 1923 fastsætter en meget ora
stændelig formel som under visse forutsælninger gir
anledning til at forutberegne oversætningsforholdet ved
en transformator under belastning naar man kjender
det ohmske spændingstap, kortslutningsspændingen og
230
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>