- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 39. Aarg. 1926 /
129

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 6. april 1926 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 10, 1926
En økonomisk anordning for synkronisering av
høispændingslinjer uten anvendelse av
spændingstransformatorer*).
styrke eks.vis var denne ca. 3 mm. ved 25 000 volt,
og den tiltok med spændingen. I tilfælde man helt
lukker gnistgapet, viser galvanometret ingen strøm.
Det hænder ofte at samkjøring av kraftstationer og
ledningsnet for leilighetsvis reserve eller utveksling av
spildkraft ikke kommer istand fordi det kræver saa
betydelige utgifter til instrumentering og apparater, at
det ikke kan forsvares medmindre man har fuld over
sigt over kraftutvekslingens størrelse eller hyppighet.
Det var for at overvinde denne vanskelilghet at
Societå meridionale di Electricitå uteksperimenterte og
med held bragte i anvendelse et system basert paa en
kondensatorkobling og ikke indeholdende nogen spæn
dingstransformator.
Flere maalinger og beregninger som blev utført
gav som resultat, at kapaciteten var C = 0,43 • io_3 mF,
at bølgelængden efter Kelvins formel var 24 m. og
frekvensen 12,5 • io6 per./sek.
Oscillationerne bestod av dæmpede bølgetog med
en indbyrdes avstand svarende til gnistutladningernes
frekvens, nemlig ca. 90 pr. sek. Dekrementet maalt
med resonansspole var tilnærmet = 0,8.
Glimmlampen er en neonlampe med to elektroder.
Den faaes i handelen i almindelighet for en spænding
av 100—250 volt, og hvis den benyttes i et vanlig
lysnet, vil de to elektroder overtrækkes med en violet
lysende flate. Men utsættes den for høifrekvente strømme
vil det vise sig at hele det indvendige rum i lampen
blir lysende.
Den lampe som blev benyttet hadde kalotformede
elektroder, og dens karakteristiske data er angit av
Brockbank og Ryall (The Electrician 5. jan. 1923).
Montage av en saadan lampe efter skemaet i fig. 3
To gjennemføringer paa den bryter som skal be
nyttes for sammenkoblingen og tilhørende en og den
samme fase forsynes med et metalbaand som vist paa
fig. 1. Mellem disse kondensator-armaturer etableres en
strømkreds gjennem de for utlösningen benyttede ap
parater.
Som strømindikatorer i denne strømkreds blev efter
haanden forsøkt flere kjendte meget følsomme apparater,
som milliampéremeter, telefon etc, uten at man fik
noget brukbart resultat, grundet den minimale energi
mængde og derav følgende strømstyrke som skyldes
den ubetydelige kondensatorkapacitet. Med ikke større
held forsøkte man en glimlampe som vil bli beskrevet
nedenfor.
Det var saaledes nødvendig at forsterke strømmen,
og det viste sig at man fik et godt resultat ved at
generere frie svingninger i strømkredsen ved hjælp av
et gnistgap. tillater parallelkobling, idet synkronismen erkjendes
paa mørk lampe. Ved at føie til et gnistgap til S’
faar man ogsaa en jordindikator. Det er tydelig at
man kan benytte det ene eller det andet gnistgap alt
efter den manøver man tilsigter.
For at bringe paa det rene gnistgapets funktioneren
og svingekredsens egenskaper blev foretat en række for
søk. Først undersøktes strømmens avhængighet av spæn
dingen til jord. I fig. 2, hvor ogsaa strømskemaet er
indtegnet, betegner G et galvanometer og S gnist
gapet. For hver enkelt værdi av spændingen søktes
den længde paa gnistgapet som gav den største strøm-
Man kan ogsaa vælge et saadant skema for paral
lelkobling at synkronisme indikeres ved lys lampe. Man
maa da omgi lampekolben med en tredje elektrode
(et staniolbaand) som staar til jord over et gnistgap
(fig. 4). Denne metode er meget nøiagtig, og man kan
gi gnistgapet en saadan indstilling, at lampen ikke
*) V. Amara, C. Cerillo, E. de Coultre og B. Foccacia i
Elettrotecnica sept. 1925.
Fig. 2.
Fig. 1.
Fig. 3-
129
v r"-"-— ——r—r—
a*ooo — - –—
e ooco —
•fl OOO -7* — i -J
e OOO —A Tj >Cfr )
•“/ I1 ! I \
a
m
A X"1* Ä
Cj. (>»4:«*o T C
flHS

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:09:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1926/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free