- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 39. Aarg. 1926 /
186

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1926 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1926, No. 14
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
bley fordret i huserte - gjcnncmsniflig ca. 100 watt
pr. m3. . ~
Til sammenligning blev anlægget med. visse mellan
rum opfyrt med kote. Fyringen med koks blev utført
meget omsorgsfuldt, og ved. liver prøve var der tilstede
en varmeingeniør som paasaa at der fyrtes økonomisk.
Kontrolprøverne varte i 24 timer ad gangen. Der blev
tat nøåagtige opgaver over koksforbruk, temperaturen
ute og temperaturen i drivhusene.
ning om hvilke energi mængder der var nødvendig for
opvarmningen. . w^f
Gartner Paulsens anlæg bestod av 4 drivhuse, hvert
paa 50 m.’s længde. Den samlede glasflate var ca. 1200
m2 Det rumindhold som skulde opvarmes var 1920
ma Centralvarmeanlægget op fyrtes med 3 stk koks
fyringskjeler av Streblers type med en sandet hete
flate av 35,5 m?; .
Som Fig 5 viser blev den elektriske kjele koblet
parallelt med on av kokskjelerne. Kjelen er anbragt
paa det laveste punkt av centralvarmeanlægget.
Je,o- hadde tænkt at gjennomføre forsøket for 2 a ,J
drivhuse, hvis den elektriske kjele kunde greie saa
meget. Av hensyn til opfyringen i overgangstiderne
er centralanlægget forandret saaledes at alle 4 driv
huse kan opvarmes enten med en kokskjele eller med
den elektriske kjele.
Fig 6 viser den benyttede apparattavle med an
ordning for nødvendige sikringer og brytere for ele
menterne. Ved denne opdeling opnaadde jeg stor ela
stisitet og behøvet ikke at koble ind flere elementer
end nødvendig for det øieblikkelige behov. Anlægget
blev forsynet med nulspændingsbryter med kontakter
for ringeklokke anbragt i privatboligen. Klokken vars
ler nåar strømmen blir borte paa grund av feil e. Ugn.
Gjennemsnitsresultatet av. forsøkene godtgjorde at
den tidligeie an førte pris for elektrisk energi __
fuldt ut ekvivalerte koksprisen. Det er da ikke tat
hensyii til de utgifter sam paaføres forbrukeren ved
kjøring av brændsel og utgifter til natvagt om vinteren
for centralvarmeanlægget.
Tillægges disse utgifter gaar forsøkene yderbgere
i favør av elektrisk opvarmning.
Forsøkene viste at det var let at holde den forøn
skede temperatur i drivhusene, baade dag og nat. Den
ievne varmeutvikling ved dön elektriske kjele bevirket
en stabil .vandcirkulation, hvilket medførte at tempe
raturen paa returvanclet ved indløpet til kjelen blev
betragtelig øket. Ved koksfyringen hadde returvandet
en temperatur av 30-35» og ved den elektriske fyring
45_47o d. v. s. en økrning paa 12-15». Gartner Paul
sen mener at den jevne varmefordeling i drivhusene
har en heldig’ ind flydelse paa planternes kultur og
trivsel.
2. Elektrisk belysning av planter.
Paa dette omraade har jeg gjort endel orienterende
forsøk. Disse er foretat hos gartner Lindbäck, for
mand i Oslo Gartnerforening.
Til disposition stod et større og to mindre forsøks
felt. Det største forsøksfelt var 5,5 X 3,8 - 21 m2.
Til kunstig belysning- av feltet blev anbragt 6 stk. 500
watts og 2 stk. 1000 watts elektr. lamper med specielt
egnede reflektorer, se fig. 8 og 9. Den samlede lys
styrke i feltet utgjorde ca. 8000 n.L, hvilket tilsvarer
ca. 400 n.l. pr. m2«
Forsøket begyndte 10. oktober 1923 og viste straks
at man med daværende temperatur (gjennemsnitstem
peraturen for oktober var + 6,1») greiet at op fyre
samttige 4 drivhuse med 14.0 kW. energi. Forbruket va
rierte noget efter de ydre veirforholde. Seiv i streng
vinterkulde C+ 17,5») 1 stille veir greiet man opfynn
gen av hele anlægget med den elektriske kjele. Maksi
malbelastningen var i vinterens løp 180 kW,
Drivliusanlægget hadde godt byggede huse og energi
forbruket i vintertiden var - ved de temperaturer som
Fig. 7-
Fig. 6.
186
-’X%é -

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1926/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free