Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1926
etablere buelampebelysningen på fjernere beliggende
steder. Spenningen kunne gå op i flere tusen Volt,
idet et tilsvarende antall buelamper kobledes i serie.
beidet for å få vårt første elektriske vannkraftanlegg
bygget, så vovet man det ikke. Da Oslo skulle ha
sitt elektrisitetsverk i 1893 fant man det således tryg
gest å bygge en dampcentral.
Disse første anlegg derover var primitive og kostet
ofte menneskeliv, og det var gått i den grad inn i
bevistheten hos folk, at mange trodde, at alle elek
triske anlegg var livsfarlige.
Så sent som i 1896 bygget Fredriksstad sit elek
tricitetsverk, som også blev anlagt for dampdrift, tross
man hadde selveste Sarpsfossen like inn på sig.
Omkring den tid, da dette dampelektrisitetsverk hadde
arbeidet et par år, var det at den elektrothermiske
industri hadde sit inntog i Norge. Det var fremstilling
av Calciumcarbid, som man mente skulde utløse våre
vannfall.
Under monteringen av det første elektriske anlegg
i Stortinget så sent som sommeren 1893 fikk jeg en
meget streng tilrettevisning av en av dåtidens mest
fremtredende stortingsmenn, fordi jeg lot montørerne
legge ledningskveilerne på gulvet, så folk kunne
komme i berøring med dem. Jeg måtte da vite, sa
han, at sådanne elektriske ledninger var livsfarlige.
Schuckert i Niirnberg hadde uteksperimentert en ovn
på sitt laboratorium, og A.E.G, hadde eksperimentert
på sin kant.
Allerede på denne tid var de første små elek
triske dampcentraler anlagt, de såkaldte blokstasjoner.
som forsynte forretninger i kvartalet med elektrisk lys,
Desuten var der forskjellige verksteder og bruk, som
skaffet sig elektrisk lys ved dampdrift.
Og det var ved Sarpsfossen, at vannkraftindustrien
holdt sitt inntog i vårt land.
Direktør Knud Bryn hadde skaffet sig Hafslunds
siden med tilliggende halvdel av Sarpsfossen på hån
den. Trelastindustrien i Fredriksstad vilde ikke ha
en lignende tømmersluker på Hafslund som Borregaard
selskapet allerede hadde etablert på vestsiden av fos
sen. Derfor fikk direktør Bryn i opdrag å finne annen
anvennelse for denne kraft.
Det varte forholdsvis lenge innen man også be
nyttet elektrisiteten til drivkraft.
Det var vistnokk så sent som i 1890 eller 1891,
at Frognerkilens Fabrik, (nu Norsk Elektrisk & Brown
Boveri som den gang var det eneste verksted, som
fabrikerte dynamomaskiner her hjemme, arrangerte op
visning med »kraftoverføring« fra en dynamo i første
etage til en 1 H.K. motor, som var montert i annen
etasje. Byens honoratiores var invitert, og der trak
tertes med champagne og annen vederkvegelse.
Det resulterte i, at Schuckert påtok sig å konsumere
tilstrekkelig stort kvantum for Carbidfabrikasjonen,
og der blev dannet et tysk-norsk selskap for utbygning
av fossen og for de store fabrikanlegg.
Omtrent samtidig med, at Hafslundssiden byggedes
ut, begynte Borregård også å bygge ut sin side. Til
å begynne med for å skaffe sig kraft til elektrolytisk
blekning av sin cellulose. Men anlegget blev så stort,
at der var ca. 3000 H. K. tilovers.
Alle forundredes såre, og man funderte meget
over, hvad mon der egentlig foregikk, og over hvad
dette skulde blive til i fremtiden. Men der var en
vanntroende, en eldre meget anset maskiningeniør;
han betrodde sin sidemand på toget under hjemreisen
til byen, at det var nok noe fusk, for han hadde
tydelig sett at der var anbragt en friksjonsskive under
gulvet, »saa det hadde nok bare været en almindelig
mekanisk overføring «.
Denne kraft fikk så Frognerkilens Fabriks nye og
virkelystne direktør C. N. A. Solberg på hånden, og
under sin søken ute i Europa traff han på Dr. Walter
Rathenau, søn av A.E.G.’s generaldirektør, og dermed
blev A.E.G.’s Carbidmetode innført, idet der dannedes
et eget selskap, som leiet grunn og kraft fra Borre
gaard.
Der kunne nevnes mange slike trekk, som karak
teriserer hvor nær elektrisitetens barndom i grunnen
ligger vår tid. Det viste sig desværre å være mange skuffelser
med dette pionerarbeide, men det gjorde ialfall den
nytte, at det hadde fremtvunget utnyttelsen av vann
kraft for fremstilling av elektrisitet.
Bl. a. i Tyskland og Amerika var man selvfølgelig
lenger. Men seiv der ansåes maskinaggregater på
250 å 300 H. K. for severdigheter.
Skuffelsen over Carbidfabrikasjonen gjorde at især
Hafslundselskapet kastet sig over salg av elektrisitet
til lys og motordrift, som også idag er selskapets
vesentligste inntektskilde. Bl. a. erhvervedes Fredriks
stad Elektrisitetsverk, hvor dampanlegget selvfølgelig
kasertes.
Det måtte selvfølgelig ta sin tid for den elektriske
industri å passe sig inn i miljøet, og for miljøet
å passe sig inn efter elektrisiteten. Den ga såvel
våre turbinkonstruktører adskillig å tænke på.
Der fantes således dengang ingen turbinregulator.
Man hadde bare håndregulering på turbinene.
Nu varte det ikke lenge forinnen det ene vann
fall efter det annet blev utbygget. Og i 1900 hadde
man ferdig vannkraftanlegg bl. a. ved Kykkelsrud,
Tinfoss og Meråker og Kristiansands Fossefald.
Seiv så sent som i begynnelsen av dette århundre
var turbinregulatoren for turbinleverandørene et smer
tens barn.
Når man tenker tilbake på denne » tekniske « bryt
ningstid, så kan man ikke unngå å nevne et navn,
som viste megen fremsynthet på dette område, nemlig
ingeniør Størmer, som allerede meget tidlig i fantasien
så våre vannfall utnyttet til fremstilling av elektrisitet.
Men så fik man den store vannkraftkrise, da man
nesten fullstendig mistet troen på muligheten for våre
vannfalls utnyttelse.
Da var det at amerikanerne Bradley og Lovejoy
hadde funnet, at man ved å la luft passere elektriske
lysbuer fremstillede nitrøse gaser, som absorbert i
Det er også meget karakteristisk for usikkerheten,
at tross han både tidlig og sent i skrift og i tale ar
257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
