Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 6. august 1926 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver :
KT.T
N2: 22. OSLO 6. August 1926. 39. AARG.
Indhold:
Om modulering av høifrekvente svingninger.
Av ingeniør Mf Herzog,
Indledning.
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10. 00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsband kr. 13. 00 halvårlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer.— Annonsepris: Pr. enhetsrute55 mm. bred, 35 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 12.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo— 2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall gånger.
Om modulering av høifrekvente svingninger. Av ingeniør Alf Herzog Transformatoroljer. Av ingeniør F. Arbo Høeg.
Verdenskraftkonferancen Luftledningernes indbyrdes avstand. Uthusinstallationer. Norske ingeniører til Irland. Radio
lamper med hetesirøm fra lysnettet. Hvad hænder i en by nåar elektriciteten forsvinder? Kobber- og oljenotering.
senere over til et elektrostatisk gitter i likhet med de
Forest, og var antagelig den som først erkjendte
betydningen av gitteret for forsterkervirkningen.
Nåar man nærmere vil analysere det som foregaar
i en sender for traadløs telefoni kan man adskille to
trin i den fysikalske proces: Frembringelsen av de
høifrekvente svingninger og moduleringen av disse.
Frembringelse av høifrekvente udæmpede svingninger.
Elektronrørets anvendelse som generator for høi
frekvente svingninger beror paa den saakaldte tilbake
koblingsmetode. Denne bestaar deri at endel av den
svingningsenergi, som pulserer i rørets anodekreds ved en
elektrisk kobling (induktiv, kapacitiv eller galvanisk) føres
tilbake til rørets gitterkreds saaledes at svingningerne
i kraft av rørets relævirkning ikke dør ut, men
gir udæmpede svingninger. Hvem der først cpdaget
elektronrørets generatorvirkning har der været sterk
strid om. Det synes dog utvilsomt, at den første som
i den bestemte hensikt at frembringe svingninger an-
Frembringelsen av høifrekvenssvingninger i det
øiemed at telefonere traadløst sker nu utelukkende ved
hjelp av vakuum- eller elektronrøret. Dette er et
utladningsrør med en glødende eller i alle fald høit
temperert katode, der utsender elektroner og hvis
utladningsrum er saa høit evakuert, at praktisk talt
ethvert spor av gasrester er fjernet.
Vi skal i korthet skissere den utvikling det mo
derne elektronrör har gjennemgaat.
Som den ældste forløper for elektronrøret, saaledes
som vi kjender det idag maa nævnes englænderen
Flemmings ventillikeretter fra 1906. Denne var for
synet med kun to elektroder: En glødende katode og
en kold anode. Den første som anvendte en tredje
styre-elektrode, det saakaldte gitter, var amerikaneren
Lee de Forest. Dette var likeledes i 1906. De Forest
kaldte sit likeretterrør for Audion. Aaret efter, 1907,
uttok de Forest patent paa en anordning, hvor han
anvendte en kondensator i tilledningen til gitteret paa
sin likeretter. Denne likeretterkobling betegnes nu
almindelig som audionkobling. Ved de moderne elek
tronrør er gitterlækagen kommet til. Dengang var
den unødvendig, da rørene indeholdt meget gas, og
derfor ikke hadde en absolut uniliteral ledningsevne.
Baade Flemmings ventil og Lee de Forests audion
var bygget som likereitere for høifrekvente svingninger.
De Forest opdaget dog snart at hans audion ogsaa
kunde anvendes som forsierker for de likerettede
svingninger.
I Tyskland og Østerrike arbeidet Robert v. Lieben
paa samme tid med et utladningsrør med glødekatode
(Wehneltkatode) for forsterkning av elektriske sving
ninger. Hans hensikt var at skaffe en brukbar for
sterker for telefonstrømme. V. Lieben anvendte først
en magnetisk styring av utladningsstrømmen, men gik
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Organ for
Fig. i a.
307
/
Æ
W f? "
- 4-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
