- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 40. Aarg. 1927 /
247

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1927 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

opretholdt. (Efter El. Wld.)
Osrams nye glasverk.
Meddelelse fra A/S Osram.
No. 18, 1927 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
og høiden av observationsstedet kunnet paavises. Om
endskjønt den paa Mount Wilson iagttagne drift i
almindelighet beløp sig til 10 km. pr. sek. og vari
erte, saa var stedse den komponent som kunde bli
tilskrevet jordhastigheten meget mindre end dette be
løp. Forskjellige forklaringer er fremsat med hensyn
til den iagttatte drift, f. eks. temperaturens indflydelse,
magnetisk indflydelse, gravitationsindflydelse, men uten
held. For at mindske indflydelsen av de temperatur
forandringer som blev foraarsaket av vinden, blev in
terferensmaleren placert paa andre steder der laa
mer i ly.
ca. 30 km. i sek. For det tredje er det hele solsystemets
hastighet med referance til melkeveien eller det stjerne
univers til hvilket vi hører.
Denne hastighet blir anslaat til ca. 20 km. pr. sek.
og rettet mot stjernebilledet Herkules i henhold til
gjengs astronomisk anskuelse. Endelig er det mulig
at der eksisterer en endnu større hastighet av vort
univers relativt til fjernere universer i rummet.
Denne hastighet er av enkelte iagttagere anslaat
til 300 km. pr. sek. og er kanske rettet mot ekliptik
kens pol eller mot stjernebilledet Dragen. Hvis vi
antar en saadan hastighet som en hypotese der endnu
ikke er anerkjendt av astronomiske autoriteter vilde
jordhastigheten bli en forholdsvis liten komponent av
det hele. Ved successive stjernetider i løpet av aaret
vilde jordkomponenten av hastigheten paa enkelte
steder gjenta s;g og saadanne kurver vil altsaa forløpe
ensartet i paa hinanden følgende aar.
Miller fandt at de daglige maalinger av driften ut
ført til forskjellige tider av aaret sat op som kurver,
ikke vilde stemme overens med soltiden naar denne
blev brukt som abscisse, og hverken med driftshastig
heten eller driftsretningen naar disse blev sat op som
ordinater. Naar kurvene imidlertid blev referert til
stjernetid, stemte de meget bedie overens. Differansen
mellem stjernetid og soltid er paa det nærmeste kon
stant paa en og samme dag, men i løpet av 6 raaa
neder differerer den med 12 timer.
Eitz Gerald og Lorentz kontraktioner av elektronerne
i bordet, hvorpaa interferensmaalingsutstyret er opstil
let, kunde ventes at forhindre at en hastighetskompo
nent eller et hastighetssystem vilde bli opdaget. Et
fast legeme vilde dog bli underkastet paakjendinger
som vilde by nogen motstand mot denne forkortelse.
I dette tilfælde vikle interferensmaalingen kunne kon
statere 5 % av denne hastighet. Hvis systemhastigheten
f. eks. er 200 km. pr. sek. i en bestemt retning gjennem
rummet -)- jordbanens 30 km. pr. sek. vil der bli en
konstant æterdrift paa 10 km. pr. sek. med en over
lagret jordkomponent paa 1,5 km. som vilde skifte i
retning aarlig med aarstiderne og variere daglig med
stjernetiden.
Millers maalinger er blit foretat med mellerarum
fra 1921 og han har været istand til at sætte en hel
del op av dem i form av tabeller og kurver. Han
viste filmbilleder av en observalionsrække som var tat
ved 16 azimuthretninger paa interferensbordet, idet
hver observalionsrække er blit foretat i løpet av
3 minutter.
Miller avholdt sig fra at opstille nogen teori til
begrundelse av de resultater der var opnaadd ved
disse eksperimenter. Han foretrak øiensynhg at holde
sig helt fri fra forut opsatte teorier, mens han an
stillet sine forsøk. Han antydet dog at en ubety
delig stjernetids-komponent av driften muligens kunde
tilskrives jordens hastighet, under forutsætning av at
en tilnærmet konstant hastighet paa i det mindste
200 km. pr. sek. kunde antas under alle forsøk i en
retning i rummet ikke langt fra ekliptikens pol. Hvilke
konklusioner kan da utledes av alle disse fakta, er
det spørsmaal som melder sig.
En saadan kombination vilde harmonere med Mil
lers kurver. Den vil heller ikke medføre nogen for
andringer i Einsteins relativitetsteori.
Man maa dog vente indlil der er anstillet flere
observationer paa forskjellige steder før man kan fæste
tilid til saadanne hypoteser, men man har grund til at
nære berettiget haap om at baade Millers iagttagelser
vil bli bekræftet og at Einsteins relativitetsteori vil bli
I første række at æterdrift er paaviselig ved inter
ferensraaalinger av lyshastigheten, med mindre alle
Millers tusener av observationer skulde være upaalide
lige. Som følge herav skulde den fundamentale del
av Einsteins teori ikke være gyldig. Paa den anden
side synes den Einsteinske teori om tidrummet at være
saa vel begrundet baade ved ydre iagttagelser og ved
beregninger, at dens gyldighet skulde synes stadfæstel.
Videnskapen befinner sig altsaa her i en vanskelig
stilling.
Glødelampens forbrukere ofrer i regelen liten tanke
paa hvilken vældig teknisk ydelse lampens fremstilling
repræsenterer.
Den nødvendige massefabrikation kræver en ut
strakt anvendelse av maskiner og automater i stadig
utvikling for samtidig at fylde kvalitetskravet.
Med henblik paa denne usikkerhet kan det kanske
være tillatt at anstille endel overveielser, omendskjønt
det ikke er sikkert at professor Miller vilde godkjende
disse. En iagttager paa jordens overflate er underkastet
adskillige samtidige bevægelser; for det første er det
jordens rotation rundt sin egen akse, som dog kun
beløper sig til nogen faa hundre meter i sekundet og
derfor ikke spiller nogen rolle ved denne undersøkelse.
For det andet er det jordens banebevægelse som er
Men netop glødelarapens enkleste del, glashylsen
(kolben), har hittil kun været fiemstillet for haand, da
man har manglet en maskine som kunde erstatte glas
pusteren. Amerika har i en aarrække beskjæftiget sig
med det problem at konstruere en saadan maskin, og
efter at det nu er lykkedes at faa den i praktisk bruk
bar form, har A/S Osram erhvervet eneretten for dens
247

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1927/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free