- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 41. Aarg. 1928 /
73

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1928 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ijC ~ 1/C1 -j- 1/C2 -f-
C\ =al: |2.2,3log~9- io5j = £/:^4 1,4-1 o5 Iog^jm.f.
Transformator I. Transformator II
lingernes længde t for I: 48 og for II: 150, og
diaraetrene i 2(3) 4 5 6(7) 8 9
for I: 20,6 15 14 13 12 10
* II: 7o,5 57,6 SM 49,6 42,4 4D8 3 8
mellem lavspændingsvikling og jern.
spændinger var for transformatorer
I ved 21 kV II ved 52,5 kV
Tilført høisp.vikling 22,28 116,8
5
lavsp.viki. til jord . . 17,27 78,8
kasse til jord .... 4,694 38
I ved 0,23 kV II ved 23 kV
Tilført lavsp.vikling . . .. . 0,552 74,5
høisp.vikling til jord 0,191 33,7
kasse til jord .... 0,356 40,8
fundne kapaciteter i mikrofarad var for
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 6, 1928
enfase-prøvetransformator, hvis spænding maalt paa
lavspændingssiden og omregnet til høispændingssiden
er E kVolt. Er I\ ladestrøm i milliampére, blir ved
50 perioder pr. sekund den tilsvarende kapacitet
67= I\ : 314 • E mikrofarad.
Maalt Beregnet Maalt Beregnet
Samlet for høisp.viki. 0,00338 0,00709
høisp. til lavsp.viki. 0,00262 0,00162 0,004780,00149
Paa en transformator kan i alraindelighet kun
maales kapaciteterne mellem viklingerne og mot jern.
Bare naar begyndelse og slut av fasene er tilgjængelige,
saa man kan aapne forbindelserne mellem dem, kan
kapaciteten mellem to faser i samme vikling maales,
I fig. 1 er da A og B de to faser og I3 ladestrøm
men mellem dem. De øvrige viklinger og kassen raaa
være sat til jord.
I det efterfølgende skal sammenlignes resultatet av
maaling og beregning av kapaciteterne mellem vik
lingerne og mot jern for to 50 perioders trefase-trans
formatorer I og II, og skal derfor her gjentas hvor
ledes kapaciteten beregnes. Kapaciteten av en cylinder
kondensator med dielektricitetskonstant e, længde / cm.
pg diameter d% og d,3 cm. er
I en transformator har man, som vist i fig. 2,
avvekslende olje med dielektricitetskonstant f. eks. 2,2
og isolercylindre med dielektricitetskonstant f. eks. 4,2,
hver med kapaciteterne C\ C2 • • • osv. Resulterende
kapacitet C blir da
Kapaciteten mellem viklingerne indbyrdes er saa
ledes maalt 2 gange, og maaling og beregning stem
mer forholdsvis godt overens, naar man for den sidste
benytter den omtalte korrektionsfaktor 2. For kapaci
teten mellem lavspændingsvikling og jern for transfor
mator 1 skyldes uoverenssteramelsen mellem maalt og
beregnet værdi at der er regnet med rund kjerne, mens
den i virkeligheten er firkantet. For den større transfor
mator II har derimot kjernen et tilnærmet rundt tversnit.
Transformator I var en mastetransforraator for 20
kVA og 20/0,23 kV, Transformator II var for 5000
kVA og 50/20 kV. For transformatorerne var dimen
sionerne i cm. med de i fig. 2 viste betegnelser, vik-
Da kapaciteterne kun skal tjene til at finde stør
relsesorden for den spænding som elektrostatisk kan
overføres fra høispændingsviklingen til lavspændings
viklingen, behøver man kun at kjende den omtrentlige
værdi for kapaciteterne. Den tilnærmede beregnings
maate for kapaciteterne i en transformator er derfor
fuldt tilstrækkelig.
Transformator I har saaledes ingen isolercylinder
Da det ikke var anledning til at stille transfor
mator Il isolert op, blev for denne kun maalt strøm-
mene I\ og f av differencen mellem disse er fundet
I2. De fundne milliampire omregnet til de angitte
En kapacitet som er av en viss praktisk betydning, og
som det altid er let at maale, er den samlede kapacitet
for høisp.viklingen, d.v. s, høisp.viklingens kapacitet til
kasse og lavspændtvikling. Det er ved beregning av et
nets jordslutningsstrøm denne kapacitet faar betydning.
For en luftledning uten jordline er kapaciteten av
i km. trefaseledn. til jord 0,0117. io—6 Farad. Av maa
lingerne paa ovenstaaende transformatorer fremgaar at
transformator I har en kapacitet til jord (kasse lav
spændtvikling) paa ca. i/s kra. luftledning, mens transfor
mator II har en kapacitet til jord paa 2/3km. luftledning.
De av ovenstaaende ved maaling og beregning for
alle 3 faser tilsammen (med ovenfor angitte dielektri
citetskonstanter men uten den omtalte korrektionsfaktor) Paa et fordelingsnet med flere hundrede mastetransf.
kan saaledes nettets jordslutningsstrøm bli endel forøket.
Fig. 2.
73
høisp.vikl. til jern 0,0007 1 0,0023 1
Samlet for lavsp.vikl. 0,00765 0,01033
lavsp. til høisp.vikl. 0,00265 0,00162 0,00467 0,00149
lavsp.vikl. til jern 0,00493 0,00097 0,00566 0,00535
Pl
holenryl/ndre
/ / liiiiL
m | pqn
$»; I .
I
I
rX ’/v
1 Z3 4 S 6 789
u -d.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1928/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free