- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 41. Aarg. 1928 /
109

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 9. 25. mars 1928 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jakob Nissen.
Beskrivelse av kobling. E. (fig. 1.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 9, 1928
ved 850 omdreininger pr. minut samt en meget sterk
kompoundvikling som ved fuld belastning hævet spæn
dingen til ca. 500 volt ved ca. 500 omdreininger pr.
minut.
paa den ved forbindelse av børsterne L og M skapte
hjælpestrømkreds og paa den maate at naar første
regulerviklings virkning er mest fremherskende vil der
flyte en strøm over børsterne LM, som forsterker magnet
feltet (i lodret retning). Derved blir praktisk undgaat
at spændingen synker ved synkende omdreiningstal.
Denne hævning av spændingen var beregnet paa
at dekke spændingsfaldet i de 2,5 å 3 km. lange led
ninger til de forskjellige arbeidssteder hvor der var
opstillet motorer for 440 Volt.
Det ideelle vilde da været at spændingen hævedes
fra 440—500 Volt proportionalt med belastningen,
men det er ikke opnaaelig, da saavel turbinens hastig
het som generatorens magnetisering varierer efter en
konveks kurve.
Ved riglig midtstilling kunde dog opnaaes at spæn
dingen (uten efter regulering) kun av vek fra den ideelle
med — 5 % ved tomgang 5 % ved halv belastning
og — 5 % ved fuld belastning.
Systemet er som det vil forstaaes, kun anvendelig
for likestrøm, og hvor man ikke behøver at spare paa
vandet. Turbinens vandforbruk blir nemlig konstant
uavhængig av belastningen. Dette er aarsaken til at
det ikke er blit mere anvendt, enskjønt det jo ved sin
enkelthet byder mange fordeler for smaa anlæg.
Turbinen for det ovenfor omtalte aggregat til Akers
elvens Brukseierforening var levert av Myrens Verksted,
mens generatoren var levert av A/S Norsk Elektrisk &
Brown Boveri.
Denne maskin (kobling E) leverer en meget kon
stant spænding men er meget ømfindtHg. For eksport
til Sydamerika f. eks. er derfor denne type ikke at
anbefale, da det gjælder at finde en absolut driftssikker
og enkel byggemaate, med enkel betjening, da maskinen
ikke maa slaa klik’ Det dobbelte børstepar fordrer en
meget omhyggeligere behandling da hjælpebørsterne
maa nøiagtig indslipes, naar maskinen skal gaa godt.
Dertil har denne maskin paa polene dobbelt sæt vik
linger, som med hensyn paa sin virkemaate kun kan
fastlægges naar man nøie kjender maskinen. Er nu
intet utdannet personale forhaanden, saa er maskinen
ved den ringeste feil, som kan optræ under transport
og under montagen, mere utsat for feilkobling end en
normal maskin. Dette synspunkt er saa avgjørende,
at f. eks. de tyske riksbaner indbygger for togbelysning
kun helt normale dynamomaskiner av enkleste kob
ling, skjønt man her har et meget vel utdannet personale.
Vi søkte i 1923 at finde en anden løsning paa
problemet end den av ing. Nissen angitte. Jeg tror
dette er lykkedes prof. Petersen ved hjælp av de hjælpe
midler vi idag raader over.
Petersen-dynamoen hadde først at kjæmpe mot
tendens til pendling, men dette er nu overvundet. Den
taalte nemlig ikke saa godt motorbelastning.
Alle de av prof. Petersen fundne maater at løse
problemet paa er patentert. De to koblinger, Eslingen
nu er blit staaende ved, er kobling A og E.
Maskinens spænding blir ved hjælp av de to reguler
viklinger —K, og J2—K% styret. Begge er tilkoblet
maskinens klemmer. Foran den første regulervikling er
koblet en jernmotstand E.W. og foran den anden en
konstant motstand. Til den første regulervikling blir
koblet parallel en ohmsk motstand, saa at maskinens
spænding er uavhængig av dens opvarmningstilstand
(temperatur kompensation). Jernmotstanden har den
egenskap, at den altid fører omtrent den samme strøm,
ogsaa naar spændingen varierer i forholdet 1 : 3 f. eks.
fra 35—-105 Volt. Gaar vi nu ut fra en hvilkensom
helst dnhstilstand og antar, at omdreiningstallet synker,
saa vil klemmespændingen først synke mindst i samme
grad; men herved vedblir strømmen at være konstant
i den første regulervikling, mens strømmen i den anden
regulervikling synker proportionalt, saa at virkningen
av den første regulervikling blir overveiende. Reguler
viklingen virker, som figuren viser, ogsaa magnetisk
De ved elektricitetsverkerne optrædende spændings
variationer er meget betydelige; meget ofte varierer
spændingen paa de forskjellige steder paa et net med
over +io % (se E.T.Z. 927/1131). Da det ikke er
av nogen praktisk betydning paa avsides liggende
gaarder at bygge et anlæg, som har en bed’e lysfor
syning end en storby, saa har Esslingen fremstillet en
særkonstruktion specielt for utlandet, som er meget
enkel. Generatoren er bygget som en normal likestrøms
maskin. Der er kun ved konstruktionen truffet enkelte
forholdsregler som muliggjør anvendelsen av denne
enkle type, dog er maskinens opbygning forblit like
enkel. Derved kan maskinen av en hvilkensomhelst fag
man undersøkes ved feil uten han staar i fare for at
gjøre noget galt.
Den elektriske kobling for denne maskin er kob
ling A.
Fig. i.
109
p<D^n
*^rv’
An ?
+1

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:56:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1928/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free