Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1928 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L = 9500 • io~9 Henry
M\2 =M23 =AL = 4700 1
E — 1,87 • 1 o ’3 Ohm.
h = L2 =Ls —1= 30
T Nødv. energi ved
-1?- transf. i fase
h-2
I II III
kW kW
1683 1683 1683 1
1910 1683 1456 :
2140 1683 1226 1
2368 1683 998 i
2595 1683 771 1
c=_%*
*k*
saaledes at C — ——- =1, saa hadde dette tilfølge:
Mx2
E3i=E3 +£t = /{{V3 Læ -f$MCæ)-j{~Y3 i?)}
(25)
-’fl y’’ + ±Z<o-*M<—I
Em =E2 -)-£3 =zJ||-Z — Lco -f ALCo)j
EX2 =E\-f £2 =/J|— —E — —Læ 4- —- MCo)j
+2AfwjJ (23)
125.5
118.5
125,5 125,5
I
0,8 132,5 135.5
o.6 146,5
I 39>5 112,2
>
106,5
101
158,5
°.5 i47
eller i deres umiddelbare 7iærhet.
1 54.5 1 7 i
0,2
Her er ydelserne beregnet efter ligningerne 19, 20,
21 og spændingerne efter 23, 24 og 25. Fase 1
fo7‘77i av et likesidet triangel.
skal bli den samme. Sedvanligvis kræves
I
2
( 2 4)
amp.
Nødv. linjespænding
ved transf.s klemmer
transf.s klemmer
fok
^23
Volt VoU
io~9 Henry
30 000
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 17, 1928
Like energimængder i hvert av ovnens kratere. Dette
77iedfører ulike spændi7iger i transformatorer7ie og ulik
belast7iing i generatorens faser — eller
Sytntnetrisk spcending og energifordeling i transformato
rene og ulik belastning paa ovnens kratere.
Kunde man nu forandre et 3-faset lederarrangement
I ligningerne 13, 14, 15 faaes like fasespændinger,
impedansen av 16 og 18 blir lik impedansen av 17.
Energimængden uttrykt ved ligningerne 19 og 21 re
duceres resp. økes til samme beløp som i ligning 20,
og transformatorens linjespændinger i ligning 23, 24
og 25 blir symmetrisk. — For at karakterisere ind-
A/13
flydelsen av forholdet C = er i efterfølgende
eksempel, regnet ut efter forskjellige værdier av C og
resultaterne sammenstillet:
Man har allerede tidligere søkt efter botemidler
for at undgaa den skadelige virkning av den døde
fase. Man har saaledes forsøkt at anvende paa død
fasen en elektrode med mindre tversnit end de andre
faser, for derved bedre at kunne koncentrere den min
dre energimængde man her hadde til disposition. Man
har ogsaa forsøkt at eliminenere dødfasen ved at foreta
forskjellig elektromagnetisk sammenkobling av feltene,
som omgir de to ytterfasers ledere (kfr. tysk patent
nr. 426, 783, Siemens-Schuckert Werke). — Det mest
rationelle botemiddel til at eliminere den døde fase
er imidlertid saaledes som den matematiske utvikling
viser, et skinnearrangement, som reducerer den gjen
sidige induktion mest mulig og gir like stor reaktance
for alle tre fasers vedkommende. For at opnaa dette
maa der stilles tre principielle fordringer:
1. Skinnerne respektive transformatorerne maa forbindes
i delta og denne forbindelse uiføres paa elektroderne
2. De kompenserte skinner maa føres tæt ind til elektro-
derne og dejieksible ledere, som danner strømtilførslens
sidste ikke ko77ipenserte del, maa monteres symmetrisk i
overfører energi til fase 3, hvis energiutviklingen i
hvert krater skal bli den samme. Sedvanligvis kræves 3. Elektroderne maa anordnes i hvert hjørne av et like-
sidet triangel, saa den gjensidige induktionJ)lir sym
metrisk. Kompensatio?ismetoder i skinnean angementei
derimot at belastningerne i transformatorerne skal være
symmetrisk. Da maa belastningen paa kraterne bli
forskjellig og fase i vil utvikle sig i retning av død
fase. Forholdene kan da ikke længere forutberegnes,
da ligningerne 4, 5 og 6 blir uløselige. Aarsaken til
energiforskyvningen mellem ytterfaserne er saaledes
bare den ulike reaktance fra fase til fase. Företeelsen
gjør sig ogsaa gjældende ved symmetrisk strømbelast
ning. Man staar altsaa overfor valget mellem:
kan nemlig ikke indvirke paa elektrodenes felter.
Det er av likestor vigtighet at bekjæmpe fasernes
egen selvinduktion, og vi faar da videre følgende krav:
Distancen mellem skinner av samme polaritet og
omfangslinjen av en enkelt skinne maa være saa stor
som mulig. Derved kan man presse ned hver skinnes
felt og det fælles felt for alle skinner. Endvidere skal
F>g- 3-
219
+-Tr-
—- \V
,Y
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
