Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1928 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Organ for Utgiver:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 27. OSLO 25. SEPTEMBER 1928 41. AARG.
Indhold:
Linjetelegrafiens utvikling i de sidste 10 aar.
Norsk Elektroteknisk Foreninc
Norske Elektricitetsverkers Forenino
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronerinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.oo halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute55 mm. bred, 35mm
høi: Iste side av omslaget kr. 12.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.50 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Linjetelegrafiens utvikling i de sidste 10 aar. Av overing. Storstrøm. — Betondammers vedlikehold og reparation. Av general
sekretær J. Sandberg. — Felttoget for god vindusbelysning. Av ing. Lars Berg. — Beskyttelsesanordninger i samkjørende net. —
Kraftoverføring pr. radio. — Er elektronerne partikler eller bølger? — Bøker og tidsskrifter. — Kobber- og olje-notering.
isterende apparatsystemer og at tillempe disse slik at
de egner sig for paralleldrift efter C. C. I.’s fordringer
med hensyn til ydelse og driftssikkerhet. Resultaterne
av dette arbeide vil sandsynligvis foreligge i løpet av
de nærmeste 2 å 3 aar.
Av apparatsystemer for linjetelegrafi er der i det
forløpne 10 aar ikke kommet noget væsentlig nyt paa
markedet naar bortsees fra apparater for billedover
føring pr. traad. De tidligere benyttede hurtigtelegraf
apparater med typetryk — saavel parallelapparater
(panelsystemer) som serieapparater — er fremdeles de
almindeligst anvendte. De har naturligvis efterhaanden
undergaat forskjellige forbedringer for at gjøre dem
mere stabile og driftssikre, uten at de dog, hvad det
rent principmæssige angaar, er blit væsentlig forandret.
Hos de forskjellige firmaer som leverer telegrafappa
rater arbeides der naturligvis paa at konstruere nye
og mere effektive apparater, men for øieblikket er
endnu ingen av disse kommet paa markedet.
Mens der saaledes, som allerede foran nævnt, ikke
föreligger noget væsentlig nyt paa apparatsystemernes
omraade bortset fra endel konstruktive forbedringer
paa allerede eksisterende systemer, er der paa andre
omraader inden linjetelegrafien gjort betydelige frem
skridt i de senere aar.
Tidligere blev, som bekjendt, omtrent utelukkende
anvendt likestrøm til overføring av de telegrafiske tegn
gjennem linjen. I den senere tid er man i stor ut
strækning ogsaa begyndt at anvende vekselstrøm til
dette øiemed. Det er særlig efter at man i de fleste
land mere og mere er gaaet over til at lægge de
interurbane telefonlinjer i kabler at vekselstrømtelegra
fien er kommet i förgrunden, fordi man da ved at
anvende vekselstrøm med nogenlunde samme frekvens
og intensitet som i telefonstrømraene, kan benytte de
samme kabler ogsaa for telegrafering. Dette lod sig
vanskelig gjøre ved telegrafering med likestrøm fordi
der opstod forstyrrelser paa telefonlinjerne paa grund
av induktion naar telefon- og telegraflinjer laa i samme
kabel, hvis man da ikke gik over til at anvende dob
beltlinjer ogsaa for telegrafering. Dette sidste medførte
imidlertid forskjellige praktiske ulemper som gjorde
anvendelsen av dobbeltlinjer for telegrafering med like
strøm litet ønskelig.
Paa det første møte av C. C. I. Telegraphique i
Berlin i 1926 var spørsmaalet om at skaffe et inter
nationalt enhetsapparat for linjetelegrafi oppe til be
handling. Man blev paa dette møte enig om at dette
nye apparat maatte bli at bygge som parallelapparat
(panelsystem) og at et 5-impulsalfabet maatte komme
til anvendelse for tegnoverføringen. Derimot kom man
ikke til enighet angaaende kombinationerne av disse
5 strømimpulser for de -forskjellige bokstäver og tegn,
væsentlig av den grund, at de administrationer som
anvender Boudotalfabetet maatte lære op sit personale
helt fra nyt av, hvis det nye 5-impulsalfabet fik en
anden impulskombination end anvendt ved Boudot
systemet. Hertil kom naturligvis ogsaa den omstæn
dighet, at det vilde koste mange penge at skifte ut
de i bruk værende apparater og erstatte disse med de
nye enhetsapparater. Arbeidet med fastsættelsen av
principperne for disse er imidlertid ikke opgit, men
vil bli fortsat i de fremtidige møter, som C. C. 1. skal
avholde. I morsetelegrafien sammensættes som bekjendt de
enkelte bokstäver og tegn av flere paa hverandre føl
gende strømimpulser av ens eller forskjellig varighet.
Fig. i viser grafisk impulssaramensætningen for bok
staverne a, b og c, naar enkeltstrøm anvendes, d. v. s.
naar der kun arbeides med i strømretning. Linjen
er i dette tilfælde strømløs i tiden mellem 2 paa hin-
Da allerede den første bearbeidelse av spørsmaalet
gav sorn resultat at det nye enhetsapparat vilde bli
et parallelapparat, driver, de firmaer, som leverer tele
grafapparater, paa med at konstruere parallelapparater
som tilfredsstiller C. C. I.’s fordringer. Herunder for
søker naturligvis firmaerne at utnytte de allerede eks-
Vekselstrømtelegrafi.
Av overingeniør Storstrem, Telegrafstyret.
339
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
