Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 4
visse minimalfordringer som et apparat må opfylle for
å få certifikat. Nogen gradering mellem de enkelte
fabrikata vil dog aldri komme på tale. Der vil bli gitt
isolerte oplysninger til fabrikantene seiv som er mere
uttømmende, men disse tillätes ikke publisert.
Bjerknes var enig i kokekarrenes betydning. Verst
er det med den kombinerte anvendelse på kokeplate
og komfyr, hvorved karrene blir sotede og varmeiso
lert. De bulkede aluminiuraskar kan på en enkelt
måte planeres igjen ved at tørkokes på en plate til
4—500°. Da blir aluminiumet helt bløtt og kan plan
strykes med et rett trestykke og er da igjen ganske
plane i bunnen. Men dette må husmødrene lære.
Elektrodekjelene er farlige på grund av sin tilbøie
lighet til dannelse av knallgass. I Kanada installerte
en fabrikk en sådan kjel. Hvor fabrikken stod er der
nu kun en grop. Nye blanke elektroder er mest til
bøielige til knallgassdannelse på grund av sin større
ionisering. Det er ganske store mengder knallgass som
på denne måte dannes, og det er ofte et stort held
at allt går så godt som det gjør. Disse forhold er
derfor et meget vigtig studium. I strålekjelene dannes
der derimot ingen knallgass, da strømtettheten er så
meget mindre. Ved høispenning er faren dessuten
ennu mindre pä grund av den lave strømstyrke.
Det er gledelig at man i Sverige er kommet til
samme anskuelse ang. de åpne spiraler. Vore forsøk
har gitt samme resultat som foredragsholderens. Tal.
vilde ang. de viste konstruksjoner ved badeovner med
innskutt varmeisolerende ledd i selve vannrøret høre
om ikke delte vilde gi anledning til lekasjer som
særlig på disse skjulte steder inne i isolasjonslaget lett
kan ødelegge hele kjelen.
Foredragsholderen var enig at risikoen for feil på
dette sted var tilstede. Men vinningen i nytteeffekt er
så stor at man har funnet at ville ta denne risiko
med, særlig da man anså den for liten. Utførelsen
sker med samme art gummislanger som anvendes for
bilenes kjølevannsledninger, hvor temperaturvekslingene
ofte er større og her dog funksjonerer tilfredsstillende
i bilens levetid (5 år). Man har også forsøkt å avstive
gummislangene dels utvendig med nysølvspiraler eller
innvendig med kvartsglassrør. Slangen er en spesial
gummi som leveres av bilfabrikanteue. Jeg er dog
enig i at erfaringstiden er for kort og at dette pnnkt
bør være under særlig mistenksora inspeksjon.
I Sverige tillåter kjelekontrollen ikke lukkede damp
systemer for elektrodeovner uten spesiel godkjennelse
og avluftningsanordninger som forhindrer at knallgas
sen kan akkumuleres.
Sieen-Hansefi: Aftenens foredrag vil for oss være
av den største betydning. De svenske undersøkelser
har været drevet helt videnskabelig. Vi har hos oss
hat så travelt med nykonstruktioner at der er blitt
liten tid tilovers til prøver. Men nu er dette ander
ledes. Der bør imidlertid opstilles normer for de
prøver som skal foretas, at man ikke ved Stabekk
Husmorskole kommer til ett resultat og i Stockholm
til et helt annet, fordi prøvene ikke er foretatt efter
samme forutsetninger. Der bør her innledes et sam
arbeide mellem de skandinaviske land.
Angående den før omhandlede knallgassutvikling
skyldes denne ikke utelukkende en mulig likestrømskom
ponent i vekselstrømmen, da analyser av denne har
vist at de utviklede knallgasskalorier er langt større
enn denne komponent motsvarer. Den skyldes derfor
mere lysbuevirkningene i vannstrålen ved elektrodenes
munning.
Men man maa ikke bate tenke på selve de elek
triske apparater. Selve kokekarrene spiller en like stor
rolle. Hvad nytter det med gode plater når kokekarret
bare har en nytteeffekt på 50 %. En bulkede bunn
på et kar kan nedsette virkningsgraden vesentlig, like
så hvis de ikke dekker platen. Alle kokekar burde
derfor ha samme diameter som platen og ruminnholdet
kun varieres gjennem høiden. Heller ikke må de være
for tynne. Foredraget viste at en 6 mm. tyk bunn gav
20% bedre virkningsgrad enn 2 mm. Men her spiller
prisen på karrene igjen inn. Det samme gjelder steke
pannene. Husmødrene klager over at de ikke kan få
biffen brun i pannen pä kokeplaten. Ser man efter
vil man finne at stekepannen er helt rund i bunnen
så den bare ligger an på et sted, og da er förklarin
gen lett. Men plane stekepanner finnes ofte ikke å få
i hele byen. Det er derfor ikke bare oss som må
bearbeides men også forretningene, at disse forstår
hvad det gjelder. Det er oplysningsarbeide som mang
ler. Der bør optas en omfattende propaganda gjennem
regelmessige avisartikler og foredrag på husmorskolene
og samlet optreden av alle interesserte.
Host vilde gjerne høre om foredragsholderen hadde
erfaring for kW-timetariffenes innflydelse på belastnings
forhoklene og husbruk.
Foredragsholderen ; All tanke på kW-tariffer i Sverige
er nu helt forlatt og vippemålerne utenkelige. Det vil
vel i Norge også være et tidsspørsmål når man går
samme vei. Dette medfører da opså at hensynet til
høiere kvalitet av apparatene kommer mere i forgrun
nen. I Sverige har man ikke råd til å opvarme med
en eneste kW-time. I den tid da verkene har minst
energi å seige trenger man mest varme på kjøkkene.
Dette avhjelper vi ved å koke på vedkomfyrene og
får varmen ved siden av. Det gir altså den motsatte
fremgangsmäte av i Norge. I Borås i Sverige gikk
man således over til en almindelig elektrifisering av
husholdningene, selvsagt efter kW time-tarif. Der selges
nu 11V2 million kW-timer til husholdningsbruk, men
verkets maksiraalbelastning er herunder ikke steget
mere enn 340 kW.
Foredragsholdere?i vilde serlig slutte sig til det sist
uttalte. Vi er nu kommet så langt i vore undersøkelser
at vi innser at vi intet vet. Teoretisk er vi vel kom
met et stykke på vei, men der gjenstår ti ganger så
meget arbeide som det vi har utført, og’ der er rikelig
plass for videre komiteer og samarbeide.
Sieen-Hansen: Statistikken i Norge viser at vår hus
holdnings brenselkonto siden 1913 er sunket 22%,
hvilket vi har elektrisiteten å takke for. Men nytten
herav er ikke fullstendig før vi tar konsekvene i vår
boligbygging. Nu er der en masse ovner som aldri
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
