Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vikling 2 = K2
S2 1ff fl
si Yt* i Ä
Pf f2 S 2 ffl S 1 ( 1
hP •fi XJ = [a —xY
fa __ ][f f\
*i Vf f.
A h {jidA — T ) ==f2 h s22 (2
ff2 Sci ffl S1
f x’z fi = h « 2 /2 (* —XY
/ f /p v i c iPf _ n
1/1 2/2 7 fx x* +f2 [a-xy r ’
Vekt lx xfx -}- l2 (ci x) f2
I /v2 /
Tap = j- = Min.
xfi (* —*)/a
/, */,+/, y + -Totalpris
Dette blir minimum ved
xf1 —{a x) fg s2 K
= + V2 2 ) = Min-
ff2 s2 s i
eller med innsettelse av
K, y K
x og [a — x) =
J 1 y1 J 2 y 2
Da opnåcs minimumstap, når
dnA 1 f
dx /1 x 2 ‘f2 [a x) 2
hvorav følger
h _ h
xf1 X)f‘i
eller
f
fi
hvorav følger
eller
som før.
Sli __ 1/ f fi
s 1 Y /a /8
Totalpris altså
hvilket også gir
/ — materialkostende pr. volumenhet (netto) for
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 8
også er delte. Ved den her benyttede betydning av
faktorene fx og f2 kan dette stemme for skivevikling
med uforardret antall skiver og vindinger og ufor
andret isola jonsavstand mellem skiver og vindinger.
I alle disse tilfeller finner man altså at tapet pr.
iverrsnittenhet (brutto) for begge viklinger bør være det
samme, naar det er tverrsnittet der er gitt og min. tap
er ønsket. Ved samme material og vindingslengde skal
altså da den vikling som har størst rumutnyttelsesfaktor
ha minst strømtetthet.
Herved vil kobbervegten dog øke utover den man
vilde ha ved samme slrømtetthet i begge viklinger.
Prisen for viklingene vil altså øke ihvertfald så lenge
prisen pr. volumenhet av anvendt isolasjonsmaterial er
mindre enn pr. volumenhet av ledningsmaterial, hvad
som regel er tilfellet.
Vil man ta hensyn til såvel tap som pris, er det
naturlig å sette summen av begges kostende til et
minimum, hvorved tapskostende pr. watt må bli kapi
talisert for hele transformatorens livslengde til en pris
(f. eks. 5 —10 gange kostendet av tapet i et år) og
kostende for viklingens aktive material pr. volumenhet
(eller vektenhet) til en annen (begge kunde eventuelt
like godt omregnes til en årlig utgift).
Dette er altså ikke overensstemmende med den for
dette forhold almindelige antagelse at s x =s2 og
heller ikke med at tåpene i begge viklinger skulde
bli de samme, hvilket siste motsvarer
hvor Vx og V2 er aktiv volum (eller vekt) av vik
lingene 1 og 2, Kx og K2 pris pr. volumenhet (eller
vektenhet) av det aktive material og Kz kapitalisert
kostende pr. Watt når Px og P2 er tåpene i Watt i
viklingene 1 og 2.
Hvis vi antar at begge viklinger har samme Ampére
vinningstall, men at vikling 2 består av material med
gange spesifik motstand av 1 (denne har sp. mot
stand q), samt at for vikling 2 materialprisen pr.
volumenhet er y gange den for 1 og c 1 er en konstant
(proporlional med tapskostende pr. Watt), kan totalprisen
uttrykkes som følger:
Er transformatoren av sådan art at de primære og
sekundære Ampérevindinger ikke er like (som f. eks.
ved transformatorer med en vikling i sikksakk-kobling),
men vikling 1 antas å ha a ganger Ampérevindings
tallet av vikling 2, da finnes:
hvilket ved innsettelse av værdiene for x og (a —x)
uttrykt ved fx , sog K gir
Undersøker man betydningen av konstantene K
og clt finner man at (alle med samme proportionali
tetskonstant):
c s
— * =e tapskostende pr. volumenhet (netto) for vikling
A 1 -øisw
Anvendes material med forskjellig ledningsevne,
således at vikling 2 er av material med /? ganger den
spesifike motstand av den i vikling 1, finner man be
tingelsen for min. tap på tilsvarende måte til 1 EE materialkostende pr. volumenhet (netto) for
vikling 1 =K1
Bc, s f
— tapskostende pr. volumenhet (netto) for vik
v ling 2 = pQK^sf
102
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
