Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 8. 15. mars 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
§ 6.
Selvbyggersett.
§ 7-
Provning.
Ringsaker 27. februar 1929.
H. H. Solberg.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 8
alle tilkoblingskontakter og tilgjengelige metalldeler
på radiosiden, såsom tilkoblingsanordninger for
antenne, jord, høretelefoner, høitalere, mikrofoner
etc., enn videre under drift tilgjengelige metall-
Selvbyggersett av radioapparater for tilknytning til
vekselstrømnett tillätes kun når transformatorene for
nett-tilknytningen er forsynt med fast tilknyttede tilfør
selsledninger og alle kontakter som fører nettspenning
er undrat tilfeldig berøring. Transformatorene skal være
forsynt med en advarsel mot å berøre uisolerte deler
på radiosiden mens apparatet er tilknyttet sterkstrøm
nettet.
deler på vendere, ratt, rør, spoler, høitalere, stifter
eller hylser for lamper eller spoler etc.
Spenningsprøven skal utføres med 1500 Volt
vekselstrøm i 1 min. Umiddelbart før spennings
prøven foretas skal apparatet i åpen tilstand ha hen
stått 24 timer i et rum med fuktighetsmettet luft.
2. Ved en rumtemperatur av 20° C. må, såvel ved
normal drift som ved kortslutning av samtlige
klemmer på radiosiden ingen del av apparatet
(med undtagelse av de innvendige deler av lamper
etc.) anta høiere temperatur enn xoo° C., og ved
bomuldisolerte viklinger ikke høiere temperatur enn
90° C. Herunder må apparatet utvendig ikke anta
høiere temperatur enn 50° C,
Selvbyggersett for tilknytning til likestrømnett er
ikke tillatt.
1. Radioapparater, transformatorer og kondensatorer
for nett-tilknytning skal underkastes en spennings
prøve mellem tilkoblingskontaktene på nettsiden og
første at uimpregnerte tremaster heroppe faller forholds
vis billige. Dernæst, at seiv uimpregnerte master her
oppe i det tørre innlandsklima og med den lange vinter,
står i ca. 20 år over jorden.
I Elektroteknisk Tidsskrift nr. 33, 1928, behandler
hr. driftsbestyrer Warloe spørsmålet: »Sokling av tre
master«. Så vidt jeg forstod hr, Warloe, var det hans
mening å få igang en diskusjon over spørsmålet ved
likehold av tremaster. Dette spørsmål er jo av den
største viktighet for de aller fleste elektrisitetsverker, og
jeg støttet derfor med glede hans idé, og sendte ham
de oplysninger jeg satt inne med på dette område.
Jeg ser at hr. Warloe regner med 15 år. Efter de
erfaringsresultater vi innhentet fra telefonanleggene her
omkring, skulde man imidlertid trygt kunne regne med
ca. 20 år over jorden, men derimot bare 8—10 år i
jordbåndet. Selvsagt er alt avhengig av mastenes kva
litet.
Jeg har nu med interesse ventet på å høre andres
mening, men hittil er jeg blitt skuffet i så måte. Seiv
kan jeg jo ikke bringe noget særlig nytt, da jo som
før nevnt hr. Warloe har brukt Ringsaker og Nes Kraft
anlegg til et av eksemplene i sin sammenligning.
Efter våre beregninger kom vi til det resultat at
vedlikeholdet pr. mast gjennem 40 år inklusive renter
av den til enhver tid til vedlikeholdet utlagte kapital,
kom på ca. Kr. 170,00 med sokling efter det prinsipp
vi har valgt.
Det er imidlertid et par ting ved hr. Warloe’s ar
tikkel som jeg festet mig ved. Han bruker under sin
sammenligning et tidsrum av 100 år. Med den rivende
utvikling sorn elektroteknikken har hatt og har, synes
jeg dette er et for langt tidsrum. Det er vel lite sann
synlig at vi om 100 år driver fordelingen av elektrisk
energi efter de samme metoder som idag. Dessuten har
hr. Warloe ikke regnet med renter av den til vedlike
holdet utlagte kapital. Dette forrykker også sammen
ligningen noget.
Vi regnet da som følger: Første gangs sokling efter
8—10 års forløp. Innsetning av helt ny mast efter 20
års forløp. Annen gangs sokling med det forhånden
værende gamle jern efter 30 års forløp.
Hadde vi istedenfor å sokle de gamle master ved
første xo-års periode, gått til innskiftning av impreg
nerte master, vilde vedlikeholdet pr. mast inklusive
renter av kapitalen koste ca. Kr. 220,00 i samme tids
rum.
Ved Ringsaker og Nes Kraftanlegg har vi noget
over 17 000 uimpregnerte tremaster opsatt i årene 1915
— 20. Da de første meldinger om råtne master begynte
å komme for ca. 4 är siden, var jeg straks på det rene
med at vi her stod overfor et vedlikeholdsarbeide av
den største betydning for anleggets økonomi.
Jeg gjør uttrykkelig opmerksom på at min beregning
er basert på vedlikeholdet av linjer som allerede er
bygget med uimpregnerte master. Ved nyanlegg stiller
saken sig selvsagt helt anderledes, og da vil utvilsomt
impregnerte master, eller uimpregnerte furumaster i be
tongsokler, falle billigst, idet man da får full nytte av
besparelsen ved den forlengede spennvidde.
Vi viet derfor saken stor opmerksomhet og alle de
forskjellige fremgangsmåter som kunde tenkes å komme
i betraktning blev undersøkt og beregnet. Vi kom da
til det resultat at sokling av mastene med et kanaljern
blev den billigste ordning. I våre beregninger brukte
vi da ikke lenger tid enn 40 år. Videre må man være
opmerksom på de forskjellige stedegne forhold. For det
I tilslutning til hr. Warloe, vil også jeg anmode
andre om å komme frem med sine erfaringer på dette
område.
Sokling av tremaster.
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
