Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
0 10 20 30 40 50 60 70 60
Uoad Fac+pr
tremaster.
1929, No. 11
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
belastningsfaktor på mellem 8—9 % og for å erholde
denne forretning, skulde firmaet ha omtrent 9 cent
pr. kW-t. Hvis kunden kun har 1 kW og benytter
dette kvantum 10 timer pr. dag, vil han ha belast
ningsfaktor på 40%, hvilket ifølge kurven betyr
cent pr. kW-t. Med dette tall kan firmaet kanskje få
en liten omsetning i varmtvannstilberedning, men ta
riffen er ennu for høi til at man kan håpe på å få
all forretning og når et firma legger sig efter en spe
siell slags forretning, burde det stile mot å få alt eller
intet. Det er altså her at komfyren og varmtvanns
beholderen skulde bli regnet som en enhet, idet begge
er av tvilsom lønnsomhet når de er adskilt.
Anvendelsen av det elektriske lys i hjemmet er
meget almindelig ntbredt og der förefinnes også tall
rike transportable innretninger, f. eks. strykejern, brød
ristere, ovner, kokeplater etc. Den elektriske komfyr
har også for lenge siden passert det eksperimentelle
stadium og vilde finne større utbredelse hvis det ikke
hadde vært for den omstendighet at så mange kraft
leverandører ennu anser den for å være en tvilsom
form for belastning. Det er også tilstrekkelig grunn
til å anta dette hvor komfyrer er så spredt installert
at kun en eller to er tilknyttet til hvert sekundært
samleskinneavsnitt hvad der hyppig betinger utvidelse
av samleskinnene og anbringelse av en større trans
formator før komfyren kan bli ordentlig utnyttet. For
å gjøre tilknytning av komfyrer mere lønnsom, bør
den kombineres med varmtvannstilberedning. En elek
trisk varmtvannsbeholder er ikke noe nytt apparat der
behøver noe spesielt oplysningsarbeide hos konsumen
tene. Disse innretninger er basert på de enkleste og
mest velkjente lover og har vært i bruk i mange år.
En elektrisk varmtvannsbeholder er kanskje det eneste
apparat som tillåter akkumulering av elektrisk energi.
Hver kW/time betyr nemlig tilnærmelsesvis 18I. vann
opvarmet til passende temperatur for bruk i hjemmet.
Hvis der er anbragt passende varmeisoleringsmateriell
i tanken, blir tåpene ved utstråling uten betydning.
En gjennemsnittsfarailie vil bruke omkring 180 1. varmt
vann om dagen i gjennemsnitt året rundt. For å op
varme dette kvantum, forlanges der ca. 10 kW-t. pr.
dag eller 300 om måneden. Resultatet for kunden
vil bli det samme hvad enten han inställer en 5 kW
beholder der anvendes 2 timer pr. dag, eller en 1
k\V’s beholder der brukes ro timer pr. dag. Fortje
nesten for selskapet er begrenset ved »tjenesteverdien«
(valne of service) som i de fleste strøk ikke kan over
skride 4 dollar pr. måned. En høiere tariff betyr at
forretningen vil gå til en mere konkurransedyktig op
varmningsmetode.
Varmtvannsbeholderen må være således installert
og bli således kontrollert at den ikke kolliderer med
komfyrtoppbelastningen. Dette må presiseres på det
bestemteste, for herav avhenger helt og holdent hvor
vidt varmtvannsbelastningen vil vise sig lønnende eller
ikke for kraftleverandøren. De fleste kraftselskaper som
har forsøkt å akvirere for varmtvannsbelastning ei kjen
ner dette og har løst spørsmålet ved anvendelsen av
en omkobbelbar bryter. En sådan bryter er, hvis den
betjenes forhånd kun delvis av verdi, idet konsumenten
da må anstrenge sig adskillig for å få resultater der
kan sammenlignes med de man får ved anvendelsen
av et automatisk akkumuleringssystem i forbindelse med
gassopvarmning. Hvis man derimot anvender en au
tomatisk anordning, f, eks. omkobler i forbindelse med
et relæ der kobles inn i serie med ovnsstrømkretse, vil
et sådant arrangement fullstendig opfylle alle fordringer,
uten at kunden behøver å ha noe bryderi. cos cp.
Hosstående kurve viser den tariff til hvilken ener
gien må bli solgt ved forskjellige belastningsfaktorer.
Kurven er trukket op for et hypotetisk anlegg hvis
kapitalanbringelse er 400 dollar pr, kVV-t. Årlige faste
utgifter 12%. kundeutgifter 50 cent pr. måned og
variable utgifter 1 cent pr. kW-time. Hvis varmtvanns
konsumenten bruker et 5 kW element vil det bety en
Jeg har med interesse lest artiklene i tidsskriftet
ang. dette spørsmål, da vedlikeholdet av trestolper er
et meget aktuelt problem ved elektrisitetsverkene på
landsbygden.
betonmaster kun kommer på kr. 3170,— i samme
tidsrum. Ja seiv når man regnet med mastene alene,
skulde betonmastene byde en besparelse på ca. 40%
over 100 år.
Hr. Rolf Meeg vil ha det til at betonmaster er det
billigste, og han stiller op en rentabilitetsberegning
herover, som går sterkt i favør av beton kontra tre,
idet utgift pr. km. linje på trestolper kommer på kr.
6362,— iet tidsrum av 100 år, mens linjen med
Men her kommer efter min mening et stort men,
og det er at rentene av den nødvendige kapital ikke
er tatt med i denne sammenligning mellem tre og
beton. Hr. Meeg anslår anleggsutgifter for betonmaster
for 3X16 cu. til kr. 1700,— pr, km. Ferdig opsatte
Sokling av
154
,? rrrm— rn
ii
10
u 9 -i
o 8 —
X I
o l
1 6 —nrl—
*5 X-
a 4
c 3
u 2 — =“ —==== =
I
01—i J.–1——
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
