Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Västerås. O.
M. C.
Petersenspoler.
elektriske
J. C. Holst.
1929, No. 11
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
get på 1 mill, hk. er beregnet til 143,5 kroner.
Kommisjonen mener at en kraftydelse av 550000 hk.
vil kunne opnåes seiv i de vannfattige år, men på
grunn av nye vanningsanlegg i en 30-—40 års periode
vil man måtte regne med en reduksjon i en lang
tørkeperiode til 50 å 60 % av anleggets kapasitet.
Damstedet i Blackdalen anbefales som det beste og
kommisjonen anser damanlegget gjennemførlig. Dam
og reservoir er beregnet å koste ca. 265 millioner
kroner uten rentetap i byggetider.
For bygningen av dammen er det planen å opføre
fangdammer av fyllmasse (Rockfilldam) og 3 stk. om
løpstunneller med 10,7 m. diameter. Disse tunneller
vil kunne føre maks. ca. 2835 m.3/sek., men kommi
sjonen anbefaler den dobbelte effektivitet og en lavere
høide ved den provisoriske opdemning. En flom 1884
er angitt til maks. 10750 m. 3/sek., og gamle flom
meiker skulde tilsvare en flom av 14 150 m. 3. Ved
etableringen av det planlagte basseng mener man å
redusere en flom som 1884 til ca, 4535 m. 3/sek.
Flomløpet er planlagt for 3110 m. 3/sek., men kommi
sjonen anbefaler en større kapasitet.
Kanalanlegget er beregnet til 144,5 mill. kroner
og gjennemførelsen av den hele plan vil med renter
i byggetiden kreve det svimlende beløp av 620 mill.
kroner.
Kommisjonen peker på forhold ved vanningsvann
i Meksiko og De forenede Stater og anbefaler en
overenskomst mellem de to stater i denne henseende.
Den mener at der i Syd California er behov for de
nevnte kraftmengder, men peker på at dampkraften
stadig er blitt billigere å produsere, skjønt vannkraften
ennu stiller sig gunstigere.
Om vassdragets hydrologi uttales at gjennemsnitts
avløpet for en lavvannsperiode på 15 å 20 år kan
settes til 810 mill. m.3 og for en høivannsperiode av
samme lengde 1175 mill. m. 3. Söm gjennemsnitt for
en 50 års periode er satt 995 mill. m. 3, efterat der
er fratrukket det vann som vanningsanlegg nu for
bruker. Som omtalt i svensk »Teknisk Tidskrift « ifjor,
vilde den svenske Vattenfallsstyrelse gå til anskaffelse
av Petersenspoler til den svenske stats store 70 kV
luftledningsnett. Der skulde anskaffes en samlet spole
ydelse på 9000 kVA. Denne tanke ser det ut til
allerede er satt ut i livet, idet en Petersenspole i
disse dager opsettes i den svenske stats kraftanlegg i
Bassengets bredder består av klornatrium, svovlsurt
salt og calciumsulfat. Kommisjonen mener at saltholdig
heten ikke vil økes, heller ikke i begynnelsen, idet
slamansamlingen vil virke begrensende og hindrende.
Slamansamlingen er beregnet å ville innskrenke
bassengets effektivitet med V-t-part i løpet av 50 år
og hel opslamning er regnet til igo år. Kraftanleg-
eller risikere enkelte punkteringer. Det blir altså en
ren skjønnssak.
Ing. Blumer har i forr. nr. rettet en forespørsel til
forfatterne av våre maskin- og transformatornormer om
förståelsen av den fastsatte prøvespenning på 1000
Volt for lavspenningsviklingen ved transformatorer under
30 kVA. Som formann i den daværende normekomité
skal jeg få meddele følgende:
Dengang normene blev avfattet hadde jeg en lang
årrekkes erfaringer fra det daglige tilsyn med henimot
200 små transformatorer bak mig. Mitt skjønn på
det grunnlag gikk ikke ut på at en skjærpelse på det
omhandlede punkt var nødvendig eller ønskelig. Min
mening er dessuten at man i tvilstilfelle bør velge den
mindre strenge fordring som norm, idet en skjærpelse
av bestemnielsene ved de enkelte bestillinger er lettere
å gjennemføre enn en avknapning. Normene vil jo
gjerne og med rette anses som minstekravet.
Normer av denne art hvor det handler sig om
prøvespenninger på det mangedobbelte av normalspen
ningen er i høi grad en skjønssak og ikke en bereg
ningssak. Jeg er fullt bekjent med ing. Blumers inter
essante påvisning av at lavspenningsviklingen kan bli
utsatt for overspenninger som nærmer sig den høispente
viklings (optil 60 % av denne). Likeså er det selvsagt
at transformatorenes samtlige viklinger mange steds kan
få atmosfæriske overspenninger påtrykket sig. Man må
dog ikke av hensyn til sådanne muligheter tape nor
menes hensikt avsyne. Normene skal være bestem
mende for fabrikasjonen av det store gross av trans
formatorer og ikke ta sikte på mere eller mindre spe
siell tilfelle eller hvad transformatorene under særlig
uheldige omstendigheter kan bli utsatt for. Enhver
skjærpelse av fordringene betyr en tilsvarende for
dyrelse over hele linjen så man må overveie hvad som
vil betale sig enten å fordyre samtlige transformatorer
Det er en minst likestor feil å overdimensjonere som
å underdimensjonere. En underdimensjonering blir man
før eller siden opmerksom på og kan senere passe sig.
En overdimensjonering derimot sier aldri fra seiv og
kan derfor ikke erfaringsmessig påvises. Jeg vil derfor
få lov til, av hensyn til mulige revisjoner av normene,
å sende et spørsmål tilbake til hr. Blumer: »Går
Deres praktiske erfaringer i retning av at prøvespen
ningen bør heves? I bekreftende fall finner De dette
også erfaringsmessig påkrevet i bynett med forsvinnende
fare for atmosfæriske overspenninger?«
maskiner og transformatoren
De norske normer for
156
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
