Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3/s - - — over 100 mikrosek.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 13, 1929
kunne fastslåes hvorvidt den positive eller negative
verdi var den høieste.
størrelse, bølgefront og deres forløp overbodet. Resul
tatet av undersøkelsene sammenfattes som følger:
Noen spenningsstigninger der skyldes lynnedslag
er likerettet og noen er oscillerende. Av de likerettede
spenningsstigninger er noen positive og noen negative.
Ved de oscillatoriske utladninger er i noen tilfelle
positive kjennemerker fremherskende og i noen tilfelle
negative. I sin almindelighet skulde negative over
spenninger være i majoritet.
Alle likerettede spenninger forløp i høi grad dem
pet. Den negative polaritet var fremherskende i de
sterkt dempede svingende spenningsstigninger i 9 til
felle av 13. Tallene for de lett dempede svingninger
viste kun 2 med negativ polaritet av et samlet antall
på 30. Tallene for de sterkt dempede svingninger
viser ikke i noen tilfelle samme størrelse for positive
og negative spenninger, hvorimot 20 tilfelle av 30 med
oscillatorisk og lett dempet forløp, hadde samme po
sitive og negative verdi. Ledningsisolasjonen begrenset
øiensynlig størrelsen av spenningsstigninger under tor
denvær. Ikke alle av de høieste spenningsstigninger
bevirket lysbuefenomener.
Med hensyn til størrelsen av de optredende over
spenninger blev der konstatert følgende på de for
skjellige systemer:
Ved overspenninger der skyldtes lynnedslag: 7 til
12 X normalspenning; som følge av koblingsopera
sjoner: 2—5 X normalspenning.
Den høieste spenningsstigning på grunn av kob
ling beløp sig til 4 X den normale og praktisk talt
alle stigninger fremkom ved innkobling. Disse stig
ninger var dog av sterkt dempet art. Der blev også
registrert mange spenningsstigninger for hvilke man
ikke kunde konstatere noen bestemt grunn. Disse
spenninger hadde en maksimal høide av 11,6 X nor
malspenningen (2100 kV). På dette nett fortsetter
man studiet av spenningsstigningene og håper å er
holde ytterligere verdifulle data. Erfaringer med kob
ling på 220 kV nett vil også sannsynligvis gi verdi
fulle og interessante oplysninger. Med støtte av
laboratorieundersøkelser kan det muligens la sig be
stemme under hvilke omstendigheter et overslag som
følge av tordenvær vil bli fulgt av en lysbue.
Det synes å være temmelig sikkert fastslått at
spenningen blir begrenset ved overslagsstyrken av fjern»
ledningsisolatorene, som på de forskjellige systemer
dreiet sig om 10—14 X normalspenning.
Det er ennu meget lite kjent med hensyn til for
men på de bølger der optreder ved lynnedslag og
andre forstyrrelser. Bølgefronten varierer innen meget
vide grenser.
Av 154 undersøkte spenningsstigninger hadde om
trent Ys del en bølgefront mellem 1 og 10 mikrosek.
Vs * — — xo - 100 —
De dala der blev erholdt med hensyn til virk
ningen av drosselspoler og lynavledere var knappe og
det er nødvendig å samle mere materiell for disse.
De erholdte tall viste 6—15 % forskjell i potensialet
på klemmene for drosselspoler på fjernledningen.
På et annet nett tilhørende American Gas and
Electric Co. for 132 kV, blev det konstatert at
drosselspoler reduserte spenninger som følge av torden
vær tilnærmelsesvis 25 °/o, omennskjønt de betreffende
prøver ikke var utførlige nok til med sikkerhet å be
vise denne påstand. Spenningsrefleksjoner ved drossel
spolene kan også i avgjort grad forandre den inn
kommende spenningsbølge, slik at disse 25 % ikke
behøver å ha vært en effektiv reduksjon av den op
rinnelige bølge.
Lynavlederne viste en ulløsningsstrøm der varierer fra
1500—2600 Amp. Man vil forsøke å erholde mere full
stendige og nøiaktige data på forskjellige systemer og
gjøre spesielle anstrengelser for å undersøke forrnen .for
bølgefronten samt virkningen av jordingstråd, lynavledere
og drosselspoler. De hittil høstede erfaringer med hensyn
til virkningen av jordingstråd, går ut på at beskyttel
sesvirkningen i noen tilfelle har vært meget liten, mens
den i andre tilfelle næsten kommer op til den be
regnede verdi. Det er dog her meget vanskelig å
komme til definitive resultater, da det næsten ikke er
mulig å få 2 ledninger med nøiaktig samme arrange
ment og som går i nøiaktig likt terreng.
Den beskyttende verdi av jordingstråd kunde ikke
sikkert bevises av de foreliggende data. Man vil
imidlertid fortsette undersøkelsene på dette punkt,
Optegnelsene av instrumentene på det tidspunkt da
ulkobling av linjene som følge av tordenvær inntrafif
antyder, at der må forekomrae høiere spenninger enn
de der er blitt registrert, for at der har kunnet inn
trede overslag. Dette antyder at man må plasere
apparater i rikelig antall på en linje for å kunne
studere forholdet grundig.
I 1926 —27 blev optatt statistikk på en 220 kV
ledning tilhørende Pensylvania Power and Light Com
pany’. På dette nett blev der konstatert spennings
stigninger av en størrelse inntil 2100 kV. Likeledes
viste statistikken at i året 1927 blev ved 35 torden
vær av ialt 59 nettet satt ut av drift. I året 1926
var der 40 tordenvær og i 1925 51 tordenvær som
forårsaket driftsstans.
Med hensyn til polariteten av spenningsstigningene
blev der konstatert et overveiende antall av positiv
natur. Av 96 stigninger var 42 positive, 25 negative
og 29 sterkt dempet.
56 % av de spenningsstigninger der var forårsaket
av tordenvær, lå over 5 X normalspenningen.
Spenningsstigninger på jordledningen ved tårnene
blev konstatert op til 8200 Volt (negativt) under
et tordenvær, og i alle tilfelle hadde de en stør
relse på 3—4000 Volt. Stigninger blev registrert
under tordenvær og koblingsoperasjoner, men i en
kelte tilfelle kunde der ikke finnes noen grunn. Den
Der var forholdsvis få likerettede spenningsstig
ninger omennskjønt de rn. h, t. størrelse var betrak
telig. Den overveiende del av spenningsstigningene
på dette system var av oscillatorisk natur uten at det
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
