Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Uimpregnerte furustolper nedgravet og 50 m. spenn.
for høie. Anleggsomkostningene pr. km. ved benyttelse
av betongsokler og 100 m. spenn sammenlignet med
den nuværende byggemåte 50 m. og almindelige furu
stolper nedgravet stiller sig således:
for tiden ikke gir adgang dertil.
lignende konstruksjoner.«
snart foreligge et resultat.
Den betongsokkel jeg akter å benytte og som jeg
Kr. 1857,—
Hamar, den 24. april rp29-
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 18, 1929
låter man sig å meddele Dem at de gjeldende forskrifter
I den anledning søkte jeg -28. januar ifjor Hovedstyret
for Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen om tillåtelse
til benyttelse av 100 m. spenn på betingelse av å be
nytte en stolpefot av armeret betong. På denne ansøk
ning fikk vi i juni samme år følgende svar:
»I anledning av Deres henvendelse om tillåtelse til
å anvende spennlengder av inntil 100 m. for ledninger
oplagt på vanlige trestolper med betongfundament, til-
Man har imidlertid optatt forskriftenes besteramelser
om spennlengdene til revisjon, med sikte på anvendelse
av større spennlengder for stolper på betongsokler og
Siden har jeg intet hørt, men forhåpentlig vil der
allerede har opsatt flere hundre av, består av armeret
betong, beregnet til 700 — 800 kg. i topp av en 10 m.
stolpe; imidlertid vil ikke stolpen falle ned ved brudd
av betongen, idet jernarmeringen holder stolpen oppe.
Tremasten kommer 15—20 cm, over jorden og er an
ordnet således i sokkelen, at luften cirkulerer mellem
treet og betongen likesom stolpen lett kan løftes ut av
sokkelen for eftersyn og smøring; man har således til
enhver tid full oversikt over stolpen, i motsetning til
stolper som graves ned. Disse råtner som bekjent
10—30 cm. under jordoverflaten og det er ikke sjelden
at de er helt avråtnet og holdes oppe av trådene.
Forutsetningen for disse betongsokler er at stolpe-
avstanden utvides til 100 m. for almindelige stolper;
med de nuværende 50 m. blir anleggsomkostningene
Som man ser bygges linjen på betongsokler og
ioo m. stolpeavstand billigere enn linjer utført efter
den nuværende byggeraåte med 50 m. mellem stolpene,
Vedlikeholdsutgiftene sier sig seiv, man slipper på denne
måte med det halve antall stolper, beslag, isolatorer
o. s. v., på samme tid som stolpen vil leve 10—15 år
lengere enn en i jorden nedgravet furustolpe. Det er
overflødig å tilføie at en linje bygget på denne måte
er langt mere solid og mere driftssikker enn en linje
bygget med 50 m. stolpeavstand med nedgravede stolper.
Karl Kristoffersen.
179
22 stolper ii m. opsatt Kr. 55° —
22 stolpefester (grunn) .330.—
22 beslag 13°.—
66 isolatorer med pigg 165-
22 topphetter 22,—
22 skilter 16,—
400 kg. kobber 720 —
montering av tråd og beslag . . . . » 100,—
Kr. 2033,—
Uimpregnerte furustolper på betongsokler og 100 m,. spenn.
11 stolper 11 m. opsatt Kr. 275 —
11 betongsokler opsatt 385 —
11 stolpefester 165,—
11 beslag no,—
33 isolatorer rned pigg 83.-
11 topphetter I T,
11 skilter 8, —
400 kg. kobber 720,—
montering 100,—
1 I
i i
’
/ ri jƱb
@| A -
<-i\)0->
1 ij!
4=gB Jl -*4b?r
mm tttw^. r\—^—///=
- == fn i -*,
»9/// /A 7/J f
ir w i i //>
&. v/sai v . => .!„L
’> V/ li’ 5 #1 , 7
N %\\ W
i iis fi i =
li| li
IlpM1 ip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
