Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
alt samvær. Th. B.
Ærbødigst
Red.
Møter, utstllllnger o. I.
N. B. F.
Sekretæren.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 14
Skulde hr, Meyers tvil gjelde den statistikk som
foranlediget samtalen på hint møte, og som ledsaget
av ord blev gitt pr. lysbilleder, tør jeg gå ut fra, at
han foranlediger denne gjengitt her i E.T.T. med hr.
Ødegårds ord. Viser det sig, hvad jeg ikke tror, at
jeg i vesentlig grad har tatt feil, kan han være for
visset om, at jeg uten forbehold skal gjøre avbigt i
en mindre gretten og overlegen tone enn den hr. Meyer
anvender overfor mig.
Glansgarninsta/lasjoner.
Til hr. ingeniør Harald Meyers gretne svar i E.T.T.
nr. 12 skal jeg bemerke, at skal man dømme efter den
propaganda han har prestert i skrift og tale er der større
grunn til å tro, at hr. Meyer har fått de elektriske brande
på hjernen enn jeg.
Jeg har med tilfredsstillelse og takk bemerket, at
facitten 50% for regnestykket med de 6 kategorier av
elektriske ildebrande skyldes et »rent tilfelle* og tør
uttale håpet om, at det må bli en stunn til, at hr.
Meyer slumper oppi et så »rent tilfelle* igjen, for han
må huske på, at det publikum han vanligvis holder sine
propaganda-foredrag for neppe har forutsetninger for
å kunne følge ham i hans himmelflugt med de 6 kate
gorier av elektriske ildebrande med tildels »usynlige
årsaksforhold* og derfor vil feste sig ved facit 50%,
som jo utvilsomt gjør sig godt.
Da hr. Meyer synes uvillig til å gi nærmere oplys
ninger om de 6 kategorier samt også om de katego
rier, som forsikringsselskapene henfører de forskjellige
brandårsaker til, tør jeg herved anmode E.T.T.’s redak
sjon om godhetsfullt såvidt mulig å besørge dette samt
om senere å holde Tidsskriftets lesere ä jour hermed.
For mit eget vedkomraende skal det imidlertid være
en fornøielse å la de 50% elektriske brande hvile
»nogen tid« (hr. Meyers ord), men forutsetningen må
da være, at hr. Meyer og hans folk gjør det samme,
ellers lover jeg intet. Tvertoml
Vi har allerede innen ovenstående var mottatt for
anlediget at N.E.V.F. tar spørsmålet om de elektriske
brande op på sitt program for årsmøtet i midten av
juni. Referat herfrå vil som vanlig bli inntatt i
Elektroteknisk Tidsskrift.
Med hensyn til min samtale med hr. direktør Øde
gård, så er jeg, om ønskes, villig til å bekrefte den
ordrette gjengivelse i nr. 9 for et annet forum, og tør
derfor håpe, at hr. Meyers tvil forsåvidt bortfaller.
langt tilbake her i landet sammenlignet med andre på
elektroteknisk område førende nasjoner.
Under diskusjonen kom ingeniør Rogsiad inn på
spørsmålet om forskriftenes bestemmelse om innkaps
lede motorer i rum med lett antendelige stoffer. Han
mente at dette krav stod i et absolutt misforhold til
den ubetydelige risiko man løp ved å benytte åpne
motorer i sådanne rum. Han kjente intet tilfelle hvor
antendelse var opstått fra den elektriske motor. Kra
vene burde uten risiko kunne lempes på således at de
gjeldende forskrifter for en transportabel motor i land
bruket også kunde gjelde for motorer eksempelvis i
trevarefabrikker, i sagbruk, møller, spinneriér o, 1. in
dustrielle bedrifter, hvor lett antendelige stoffer samles
eller lagres. Heri fikk han også støtte av andre som
deltok i diskusjonen.
avholdt møte fredag den 12. april i foreningslokalene
under ledelse av formannen, ingeniør Vold.
Ingeniør T. Dehli Jevitla?id holdt et interessant
foredrag med lysbilleder om »kortslutningsmotorer*.
Foredragsholderen omtalte først de normale kort
slutningsmotorer og fordelen ved disse overfor slepe
ringsmotorer. Dernæst behandlet han de forskjellige
motorer til begrensning av igangsetningsstrømmen ved
kortslutningsmotorer, i første rekke stjerne-trekantven
dere og friksjonskuplinger, samt endelig de relativt
nye strømfortrengningsmotorer. Dernæst blev fremholdt
nødvendigheten av å benytte termiske motorbeskyttel
sesbrytere istedetfor sikringer for beskyttelse av motorer,
og endelig fremsatte foredragsholderen på grunnlag av
de påpekte egenskaper ved kortslutningsmotorene for
slag om en delvis endring av Norske Elektrisitetsver
kers Förenings installasjonsforskrifter.
Efter foredraget samledes de tilstedeværende med
lemmer til en fellesspisning med efterfølgende kollegi-
avholdt møte den 25. april i Ingeniørforeningens lokale,
Aftenens tema var Elektrisk lysbuesveisning. Formannen,
direktør Bjerke og ingeniør Hohnboe gjennemgikk først
prinsippene for elektrisk sveisning, hvorefter der blev
forevist en meget instruktiv film, som var optatt av
A.E.G.
I den påfølgende diskusjon, hvori deltok flere av
de tilstedeværende medlemmer, fremgikk at der blandt
disse hersket enighet om at kortslutningsmotorer nu
med fordel burde kunne benyttes i langt større ut
strekning enn hittil i tilslutning til elektrisitetsverkenes
ledningsnett. Der blev også freraholdt at man med
hensyn til bruken av kortslutningsmotorer ennu står
Bergens gruppe
Trondhjems* gruppe
Ei?iar Smedal.
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
