Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
»
eller
Sokling av master annen ombygning.
og uimpregnerte stolper på betonsokler med 100 m.
stolper. For översiktens skyld er en
sens beregning
Impregnerte
furustolper.
Antal Sum kr. Antal Sum kr.
pr. km. pr. km. pr. km. pr. km.
Antal Sum kr,
pr. km. pr. km.
Stolper S°6
55°
2 2 11
275
11
Betonsokler
Stolpefester
Beslag . . .
335
11
i6 5
i 10
33°
2 2 1 I
11
130 11
22 I I o 1 I
Isolatorer m. pig
Tophetter . . . .
66 l65 83 33 83
33
2 2 11 11
2 2 11 11
Skilter 8 8
i6
22 11 I X
883
1037
1213
ikke medtatt, da dette er noe nær det samme i alle
3 tilfelle.
Hvad godheten av disse 3 alternativer angår, kan
å bygge pä, hvad man ennu ikke har hverken for
A. H. Fehn.
Larvik 16. mai 1929.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 15
14. Prøvning av tilstøpningsmassens varmesikkerhet.
15. Prøvning av isolerstoffdelers varmesikkerhet.
6. Prøvning av kontaktopvarmning.
7. Prøvning av brytningskapasitet.
8. Prøvning av kontakttrykk. Prøve 1—9 resp. 10—15 foretas med forskjellige
prøveobjekter. Der prøves 4 prøveobjekter. Prøven
gjelder som ikke bestått, hvis rnere enn 1 prøveobjekt
ikke holder prøvene. Holder et prøveobjekt ikke, gjen
tas prøven med ytterligere 8 prøveobjekter, hvorved
minst 7 må holde.
9. Prøvning av stikkontaktenes mek. motst.dyktigh
10. Prøvning av pluggens » »
11. Prøvning av strekkavlastning.
12. Yridningsprøvning.
13. Prøvning av isolermaterialenes varmesikkerhet.
I flere av E.T.T’s senere nummere har der vært
artikler som omhandler ovennevnte emne.
I E.T.T. nr. 13 har ingeniør Karl Kristoffersen satt
op en beregning over kostendet pr. kilometer for hen
holdsvis uimpregnerte furustolper med 50 meters spenn
Driftsbestyrer H. H. Solberg, Ringsaker, gjør i sin
artikkel i E.T.T. nr. 8 uttrykkelig opmerksom på, at
ved nyanlegg vil utvilsomt impregnerte master eller
uimpregnerte furustolper i betonsokler falle billigst, idet
man der får nytte av besparelsen ved den forlengede
spennvidde. Derimot mente han saken vilde stille sig
noe anderledes når det gjaldt vedlikehold av linjer
som allerede er bygget på uimpregnerte master. —
spenn. Til sammenligning hermed vil det sikkert være
av interesse å sette op en tilsvarende beregning for
kreosotimpregnerte
sådan beregning satt sammen med ingeniør Kristoffer-
Hvordan dette stiller sig avhenger selvsagt av prisen
for de forskjellige utførelser på vedkommende tidspunkt. Uimpregnerte Uimpregnerte
furustolper furustolper
vanlig nedgr. på betonsokler
Hvad de kreosotimpregnerte stolpers varighet an
går, så innvinnes der for hvert år nye erfaringer på
dette område i den retning at stolpenes levetid med
trygghet kan settes betydelig høiere nu enn hvad man
antok for 10 år siden. Telegraflinjen Skien—Tønsberg
er bygget på kreosotimpregnerte stolper i 1896. I
denne linje er der hittil innskiftet et mindre antall
stolper efterhvert som trådtallet er øket og stolpene
er blitt for korte, men de utskiftede stolper er igjen
opsatt som bardunfester. Disse stolper, som nu har
stått i 33 år, er fremdeles i utmerket stand, og ved
undersøkelse vil man ikke kunne si hvorvidt de har
stått i nogen få år eller i 33 år.
I Larvik og omegn blev i 1892 opsatt endel
kreosotimpregnerte stolper. Disse, som nu har stått i
36 år, er fremdeles i samme forfatning som de skulde
vært nedsatt for fä år siden. Tenker man fremover
er det ikke noen grunn til å tro at disse stolper ikke
skulle kunne gjøre full tjeneste ytterligere i 36 år. De
samme erfaringer har man på andre steder hvor kreosot
impregnerte stolper har vært anvendt gjennem lengere tid.
I ovenstäende opstilling er ledningstråd og opstrekk
der vel neppe opstå noen meningsforskjell om at kreo-
sotimpregnerte stolper byr på den største driftssikkerhet
og varighet, idet man der har sikre erfaringsresultater
Et av de eldste anlegg av kreosotimpregnerte mate
rialer, som man nu har sikker oplysning om, er en stor
innhegning ved Victoria Dock i London. Denne blev
opsatt i 1854, og en beretning for kort tid siden op
lyste at innhegningen efter 75 år fremdeles er i god
stand, og regnes å kunne gjøre sin tjeneste videre
fremover.
skjøtforbindelsen mellem tremasten og betonsokkelen,
og heller ikke lor betonsokkelens varighet; ihvertfall
blir denne forbindelse en vanskelig konstruksjonsdel.
Det lar sig vel neppe gjøre å opnå det samme
styrkeforhold ved denne forbindelse som det opnåes
ved en tilsvarende hel impregnert mast. Den uimpreg
nerte mast over betonsokkelen vil selvfølgelig i sin tid
bli angrepet av råte på samme måte som annet uim
nert tre i friluft.
Den rettledning man da får om kreosotimpregnert
trevirke skulde tyde på at man trygt kan regne med
en varighet på 50—60 år. Regner man imidlertid en
amortisasjonstid av 35—40 år bør man være helt på
den trygge side.
208
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
