Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 18. 25. juni 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, juni 1929. Lars Berg.
Direktør Sigurd Kloumann 50 år.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 18
der på de enkelte steder oprettes lokalkomiteer. Hvis
disse komiteer opnevnes med skjønsomhet får drifts
bestyrerne, som vel i de fleste tilfelle kommer til å
beklæ formannsstillingen i komiteene, en medarbeider
stokk som går på opgavene med liv og lyst. Hvor
forholdene ikke ligger tilrette for en komite, eller
hvor driftsbestyreren mener han arbeider bedre uten
en komite, er der intet iveien for at komiteen sløifes.
Der er intet sagt om at felttoget skal gjennem
føres på en bestemt måte. Avvikelser er der full an
ledning til, dog må naturligvis centralkomiteens arbeids
utvalg foreslå en fremgangsmåte som den tror er
formålstjenlig, og det faller naturligvis lettest såvel
for arbeidsutvalget som lokalorganisasjonene at felttoget
gjennemføres mest mulig likt på alle steder. Gode
forslag til forbedring av planen vil ikke bare bli tatt
i betraktning, men vil bli mottatt med glede av arbeids
utvalget.
Et ledd i felttoget er barnepremiekonkurransen.
Endelig utformet er denne del av felttoget ikke. Man
har ment at barna er mere åpne for nye tanker enn
de voksne, og barna påvirker igjen sine foreldre. Der
måtte utgis og utdeles på skolene et lite hefte om
lys for skolebarn. Bare dette vilde ha stor virkning;
men kan man dertil opnå lærernes (eller skolestyrenes,
eventuelt skole- og kirkedepartementets) medvirkning
ved gjennemførelse av en konkurranse blandt barna
om hvem der skriver de beste stiler om lyset i hjem
met (eller lyset i kjøkkenet) kunde der ventes en
likefrem storartet virkning. Tenk bare paa alle de
spørsmål som vilde bli rettet til foreldrene. Virknin
gen av dette foretagende vil bli av vedvarende karakter
og den vil ytre sig ikke bare på hjemmets område,
men på alle. Dette ledd i felttoget kan tenkes å bli
det aller mest virkningsfulle, men det er sterkt avhen
gig av de økonomiske forhold. Det er mulig at det
må sløifes eller i allfall utsettes.
Den 1. {juli iår fyller direktør Sigurd Kloumann
50 år og han kan samtidig feire 30 års jubileum som
ingeniør. 50 år er ingen høi alder men direktør Klou
mann kan dog se tilbake på et usedvanlig rikt virke
og betydningsfulle resultater, hvorav det største vel må
sies å være anleggene i Høyanger med det velordnede
bysamfund, som han der har grunnlagt. På 50 års
dagen avsløres i Høyanger en bronsebuste av direktør
Kloumann, reist av funksjonærer og arbeidere, tidligere
medarbeidere og Høyangers befolkning.
Pengene er ved dette felttog som ved alle andre
noe av det viktigste. Firmaer, forbund og institu
sjoner har hittil bevilget omkring 18000 kroner (heri
innbefattet 2 500 kroner som er bevilget med for
behold og ca. 4 000 kroner som er igjen fra forrige
felttog).
Sigurd Kloumann blev født i 1879 i Vadsø hvor
hans far var sorenskriver. Han tok eksamen på byg
ningslinjen fra Kristiania Tekniske Skole i 1899 og
var ansatt i Statens veivesen til år 1900. I årene
1900—1902 var han ingeniør ved Kykkelsrudanlegget,
hvorefter han arbeidet ved Bærums ingeniørvesen
til våren 1903. På dette tidspunkt fikk han anset
telse i det norske Kvælstofkompani hvor hans førsle
rabeide var å kartlegge Vammafossen for planlegning
av kraftanlegget. Ved den glimrende måte hvorpå han
løste denne vanskelige opgave, som krevet avdemning
av Glommen i 2 avdelinger, grunnla han sitt ry som
den praktiske ingeniør og banet sig veien frem til de
ansvarsfulle stillinger han siden hadde ved kvælstoff
selskapene.
Det høres meget ut, men vil ikke strekke til hvis
300000 hjem skal nåes med brosjyrer. 100000 å
200000 barn skal utstyres med en »lærebok « om lys,
alle byer og elektrisitetsforsyningsområder forsynes med
plakater og muligens flyveblader, og foredrag holdes
på flest mulig steder landet rundt. En del firmaer vil
sannsynligvis ennu bevilge noe, men ikke så det mon
ner. særlig meget. Helt gratis vil centralkomiteen der
for ikke kunne sende ut brosjyrer, plakater etc. Den
betaling som må avkreves elektrisitetsverkene henholds
vis de lokale komiteer vil dog i allfall bli minimal.
Omkostninger som påløper innen de enkelte for
syningsområder, foranlediget ved f. eks. utdeling av
brosjyrer, ophengning av plakater, leie av foredrags
lokaler etc. forutsettes dekket av de interesserte på
stedet, elektrisitetsverket, installatørene o. s. v.
Sammen med de svenske ingeniører J. Gust. Richert
og Sven Liibeck planla han Vamma kraftanlegg i 1903
og deltok senere i eksperimentene på Ankerløkken med
Birkeland-Eydes flammeovn. I 1904 blev han chef for
konstruksjonskontoret og byggeledelsen ved Kvælstofif
selskapenes prøvefabrikk på Notodden og planla sam-
256
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
