Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av overingeniør Ivar Kolbenstvedt.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
NE: 19 OSLO 5. JULI 1929. 42. AARG.
li 1 nhold:
Foredrag holdt på N.E.V.F.s
årsmøte, juni 1929.
Organ for Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening BH I I Norske Elektricitetsverker:
Norske Elektricitetsverkers Förening Jl*4« JL • JL • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening H I Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer B gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsMnd kr. 13. 00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred. Blmrr.
bøi: Iste side av omslaget kr. 10. 00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Statistiske oplysninger om elektriske brander. Av overingeniør Ivar Kolbenstvedt. — Forskrifter for radioapparater beregnet på
tilknytning til slerkstrømnett. — Kampen mot forstyrrelser av kringkastningsmottagning. — Ledningstyper og installasjonssyslemer.
— Norske Elektrisitetsverkers årsmøte 1929. — Oplysningsarbeide i hjemmene. — Meddelelser og notiser. — Kobber- og oljenotering.
Statistiske oplysninger om elektriske brander.
efterforskningen har foretatt selvstendige undersøkelser,
oftest nøier vedkommende sig med å skrive ned hvad
de forskjellige vidner sier. Efterforskningen foregår idag
som i gamle dager. A benytte sig av videfiskapelige
hjelpemidler for å søke å klarlegge årsaken er det ikke
tale om, i hvert fall utenfor de større byer.
Den norske brandstatistikk utgis årlig. Den er ut
arbeidet av Norges Brandkasse efter opgaver fra Den
Norske Brandtarifforening, Akershus Gjensidige Brand
assuranceforening og landets bygdekasser, de siste i et
antall av vel 200. Det er efter min mening ikke tvil om at en skjerpet
efterforskning vil være et av de mest effektive midler
til å demme op for brandherjingene. Det som skal til
er et velutdamiet, pågående brandpoliti som ikke er
hemmet av lokale hensyn, og som er fullt fortrolig med
de moderne videnskapelige metoder som efterforsknings
arbeidet, på andre felter, med held betjener sig av.
Bare tilstedeværelsen av et slikt spesialpoliti vilde ha
sin store betydning.
Statistikken inneholder opgaver over brandårsakene
og skadesersiainingene.
Efter denne statistikk har den gjennemsnittlige er
statningssum siden 1920 utgjort omkring 26 millioner
kroner årlig. Beløpet kulminerte i 1926 og var i dette
år oppe i over 30 millioner kroner.
Statistikken omfatter for året 1927 — det siste år
den föreligger — 4000 brander og man vil herav
forstå at det er et overveldende materiale denne sta
tistikk tumler med.
Man kan vel si at det sjelden henlegges noen av
disse uopklarte brandsaker uten at der hos vedkom
mende leder av efterforskningen sitter igjen en stille
mistanke til elektrisiteten. Det er mange ganger ganske
pussig å se hvorledes de som behandler disse saker
på forhånd synes å være innstillet på å betrakte
elektrisiteten som brandstifter. Det hendte f. eks.
at vi en gang kom over en sak som var registrert
som elektrisk. Eieren hadde i sin forklaring på fore
spørsel erklært det utelukket at branden kunde skyldes
det elektriske anlegg. I efterforskningsdokumentene var
det så senere satt en tykk rød strek under denne op
lysning om det elektriske anlegg, og branden blev
opført som aniagelig elektrisk.
Statistikken fremtreder i og for sig i en grei form
idet stoffet er delt op i grupper — i alt 30. Men ved
gruppeinndelingen kan man ikke si det er gått frem
på rette måte hvad elektrisitetsbrandene angår. De
brander som skyldes ildsteder er f. eks. delt i to grup
per, én omfattende ildsteders mangler og én omfattende
gnister, hete eller flammer fra ildsteder.
I gruppen Elektrisitetsskader derimot er de brand
skader som skyldes feil ved installasjonen slått sammen
med de skader som skyldes uaktsomhet fra forbruke
rens side i én stor gruppe. På denne måte er det gått
til at de såkalte elektrisitetsskader nu i siste årsstatistikk
rangerer som nr. 1 i erstatningssum og som nr. 2 i
antall.
Under omtalen av efterforskningsarbeidet i brand
saker er det et par ting som jeg gjerne vil nevne.
Man skal ikke ha beskjeftiget sig lenge med sta
tistikken og de efterforskningsdokumenter som den er
bygget over, før man ser hvor mangelfullt dette grunn
lag er, særlig er dette tilfelle for landdistriktenes ved
kommende. Det er et uhyggelig stort antall brander i
landdistriktene som aldri blir opklaret. I 1926 og
1927 var dette tilfelle med henimot yo % av de regi
strerte brander.
Brandepidemier som dem vi de senere år har hatt
i Lier, på Eiker og i Sparbu kan man uten videre gå
ut fra ikke skyldes elektrisiteten. Et enkelt resonnement
vil vise det. De elektriske installasjoner her i landet
utføres alle på noenlunde samme måte, de må i hvert
fall tilfredsstille de samme minimalkrav, nemlig for
skriftenes. Utførelsen kontrolleres, og med periodiske
mellemrum kontrolleres det at installasjonene vedlike
holdes på betryggende måte. Det vilde under disse
omstendigheter være i høieste grad merkelig om instal
lasjonene i et helt distrikt skulde forfalle i den grad
Av de hundrevis av efterforskningssaker fra land
distriktene som vi i tidens løp har gjennemgått, har
jeg ytterst sjelden støtt på tilfelle, hvor den som leder
261
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
