Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 19
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
var nu synkende mens antallet i den annen gruppe i
den seneste tid viste tegn til stigning. Prosentvis var
dog antall brande forårsaket ved elektrisiteten i rask
tilbakegang således for årene 1925, 26 og 27 resp.
16.4 °/o, 12.3 % og 9.8 %• Om dette var en reell
tilbakegang eller resultatet av den forbedrede under
søkelse og statistikk kunde foredragsholderen ikke av
gjøre. Der var nu anledning til bedre kontroll efter
den nye lov om tilsyn med elektriske anlegg. Han
fremholdt tilslutt at kontrollen kunde ordnes som en
veiledning for konsumentene i forbindelse med utfø
relse av lettere reparasjoner.
bake til anvendelsen av de stivere »Starren* maskiner.
Foredragsholderen kritiserte sterkt de kjempestore kon
struksjoner av oljebrytere som ikke kunde betegnes
som tekniske løsninger, de var nødkonstruksjoner. Han
sluttet foredraget med redegjørelse for de ved A.E.G.
konstruerte nye luftbrytere, hvor strømmen bryter og
de opståtte lysbuer slukkes ved komprimert luft. Fore
draget blev lønnet med særdeles kraftig applaus som
gjentokes efter direktør Traaholts takketale, hvori han
fremholdt den store innsats professor Petersen hadde
gjort i arbeidet med fremstillingen av de nye luftbry
tere. Til å overvære foredragene var innbudt med
lemmer av N. E. F. og N. I. F. Derefter holdt driftsbestyrer H. O. Siretmo foredrag
om »Elektromotorer og brandfare« og mente, at de
nyeste forskrifter for motorinstallasjoner var uhensikts
messige særlig hvor der var tale om enkeltbedrift av
maskiner. Transmisjoner var likeså ildsfarlige som mo
torene. Ved enkeltdrift er der jo alltid folk tilstede
og de enkelte motorer blir alltid store i forhold til
den midlere belastning og brandfaren derfor mindre.
Opstår dessuaktet korslutning skal der meget til at en
brand forplanter sig utover selve motoren. Forskriftene
er her for strenge i sine krav og de burde være bedre
i samklang med moderne driftspraksis.
Efter foredraget blev samtlige tilstedeværende inn
budt til en festlig sammenkomst på »bkansen* som
A.E.G.’s gjester.
Den neste dags forhandlinger var henlagt til Inge
niørernes Hus. Her behandledes rustkomitéens rapport
fremlagt ved ingeniør N. Kolbenstvedt og et komite
forslag til ensartete bestemmelser om forholdet mellem
offentlige veiet og elektriske ledninger. Utkastet
har vært sendt til veidirektøren og av denne videre
sendt til interesserte inslitusjoner og foreninger til ut
talelse. Komiteforslaget er offentliggjort i ETT nr. 13
for 1929. Videre behandledes forslag til revisjon av
forskrifter for konstruksjon og prøvning av elektrisk
materiell forsåvidt angikk sikringer, stikkontakter og
brytere (se ETT nr. 14, 15 og 16, 1929), samt hus
installasjoner. Ingeniør Grosch innledet diskusjonen i
tilslutning til en rekke innsendte forslag til forbedrin
ger av de nuværende installasjonsmåter.
Den viktigste side av saken er dog assuransefor
holdene som er fiendtlig likeoverfor elektriske motorer,
særlig i treforedlingsindustrien, hvor premietilleggene
seiv ved helt moderne enkeltdrift går op i 100%.
Formannen takket for foredraget og lovet at styret
vilde ta denne sak op. Overingeniør Kolbenstvedt var
enig i kritikken av dette punkt i forskriftene som han
seiv hadde sin andel i. Der gis nu på ansøkning dis
pensasjon fra denne paragraf nr. 497 som nu optas
til hel revisjon.
Efter en inngående men rask diskusjon fikk direk
tør Garstad, Trondhjem ordet til innledning av en
diskusjon om hvilke hensyn som burde være bestem
mende for utskiftning av gamle installasjonsledninger.
Han fremholdt at dette ømtålelige forhold lettest vilde
kunne ordnes, hvis behandlingen blev ensartet for de
forskjellige elektrisitetsverker. Direktør Traaholt foreslo
nedsatt en 3tnannskomité til utredning av spørsmålet
om ensartete retningslinjer for utskiftningen, og efter
en lengere diskusjon som for en stor del behandlet
kontrollspørsmålene i denne forbindelse blev direktør
Garstad valgt til komitéens formann med ingeniør
N. Kolbenstvedt og driftsbestyrer A. Vold som med
lemmer av koraitéen overensstemmende med direktør
Traaholts forslag.
Efter en kort diskusjon avsluttedes förmiddagens
møte og deltagerne bilte til Smestad, hvor man be
siktiget samkjøringscentralen og Statens sekundærsta
sjon for Noreoverføringen. Samkjøringschefen for Øst
landsområdet, ingeniør Bärnholdt gav en oversikt over
denne største samkjøring i Norge hvortil nu er knyttet
25 kraftstasjoner med en saralet k.V.A.-ydelse av ca.
500 000 kVA. Alle disse kraftverker arbeider dog ikke
synkront sammen, men der er en opdeling på for
skjellige deler av nettet, f. eks. i Kykkelsrud og i
Oslo. Han fremholdt samkjøringens store nytte og
demonstrerte arrangementet med de nødvendige fjern
melderanlegg og telefonforbindelsene. Han nevnte
tilslutt de forskjellige problemer som må løses ved
samkjøringen, hvoriblandt avregningsspørsmålet ikke
var det minste. Man avregner nu efter ydede kWt.,
men denne avregning er ikke helt rettferdig.
Efter behandlingen av disse satser holdt overing.
Ivar Kolbenstvedt foredrag om elektriske brander og
de statistiske oplysninger om disse.
Han refererte endel av den offentlige statistikk som
han antok neppe var korrekt for de elektriske brandes
vedkommende. Han mente også, at en skjærpet efter
forskning ved et politi av folk som var uavhengig av
lokale hensyn vilde være det mest effektive middel til
å demme op for brandherjingene på landsbygden hvor
50 % av brandene var uopklaret. Der trenges hertil
velutdannede pågående politifolk som er fullt fortrolig
med de moderne undersøkelsesmetoder. Foredragshol
deren skilte mellem brander som var opstått ved feil
og brander opstått ved uforsiktighet. De førstes antall
Efter besiktigelsen servertes lunch i Oslo El.v.’s
maskinsal på Smestad.
Det avsluttende møte blev om eftermiddagen atter
satt i Ingeniørenes Hus. Til behandling forelå beret
ning om E.T.T/s virke i 1928, föreningens regnskap
og forslag til budgett for 1929—30, Foreningskon
tingenten besluttedes fordelt efter et sterkere opdelt
system enn tidligere, neralig i 7 klasser efter verkenes
størrelse mot før 4 klasser idet kontingenten for sær-
270
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
