Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Strømforbruket.
1929, No. 22
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
anodespenningsapparat tar ca. 12 Watt, hvilket med
en brukstid av fra 500 til 2000 timer gir forbruk av
16 til 24 kWh. Man kan altså idag regne med 15 til
40 kWh., samtidig som lysforbruket også vil stige i
disse familier.
som riktignok ligger få år fra hverandre. Utviklingen
på radioområdet har foregått så hurtig at den syste
matiske utvikling av strømforsyningen lenge ikke kunde
følge med.
Da de lyst glødende radiorør tok meget strøm fra
akkumulatoren, var behovet for likerettere stort. Hadde
man fra begynnelsen av hatt »miniwatt* rør, hvis gløde
strøm kun er 0,06— o,iy Amp., så hadde utviklingen
antagelig foregått i en annen retning.
Seiv om dette strømforbruk ikke spiller noen stor
rolle for norske elektrisitetsverker, vil det dog ikke være
helt uten betydning. Strykejern og varmeapparater vil
vel alltid være større strømforbrukere, mens støvsugere
kommer omtrent i samme klasse, og andre apparater
som sengevarmere, brødristere, føhnapparater etc. kom
mer langt efter i årskonsum.
Det var ikke behovet for større lydstyrke, men kra
vet på bedre kvalitet, som nødvendiggjorde fremstillin
gen av. særlige sluttrør med større anodestrømstyrke,
hvorved anodespenningsapparater for radioanlegg blev
uundværlig. Aktiv radiopropaganda fra elektrisitetsverkenes side?
Av det foranstående vil det fremgå at radio ikke
er uten interesse for elektrisitetsverkene. Enhver strøm
leverandør vil innse at radio efterhvert vil oparbeide
et forbruk som må regnes med.
Systemet med strømforsyning av mottageren over
forskjellige biapparater med frittliggende forbindelses
ledninger kan ikke betegnes som ideelt.
Den indirekte vei fra nett til radioapparat over
likeretter og akkumulator, som riktignok nu er for
enklet ved de såkalte trickle-ladere, vil i fremt iden bli
erstattet ved direkte glødning av katoden med veksel
strøm — som enten er likerettet og derefter utjevnet,
eller kun ned-transformert tilpassende spenning. Det
faktum, at forsterkerrørene er mindre følsomme for
små variasjoner i anodestrømmen gjør at der i nær
fremtid kan ventes en god løsning av dette problem.
Før eller senere vil elektrisitetsverkene innbefatte
radio i sin propaganda for øket bruk av elektrisitet.
Hvordan skulde så en slik aktiv radiopropaganda
fra elektrisitetsverkenes side tenkes etablert?
Først og fremst bør urimelige og hemmende for
skrifter for tilslutning av radioapparater til lysnettene,
samt for antenne- og jordledningsanlegg undgås. For
det annet — og dette gjelder særlig pä landsbygden
— bør man søke å være radiolytterne behjelpelig ved
inntreffende feil av antenne- og jordledning etc. Det
bør erindres, at nettop på landsbygden er betydningen
av radio størst, samtidig som det er vanskeligere å få
faglig hjelp.
På radioutstillingen, som ifjor høst blev holdt i
Amsterdam, fantes allerede den direkte iilkobling til
vekselstrømnettet ved mange apparater. Dette var det
eneste virkelige nytt.
I mange bygder er elektrisitetsverkenes montører
de eneste som forstår sig på behandling av elektriske
apparater. Å la disse folk få anledning til å sette sig
inn i radio vil være i overenssterameise med moderne
förståelse av begrepet »service*, som jo nu også elek
trisitetsverkene søker å yde sine konsumenter. Disse
montører burde vel gjennemgå et kursus, men det er
utvilsomt av like stor betydning at de seiv er aktive
radiolyttere eller amatører.
Utviklingen av den moderne radio-mottager fore
går nu på en sådan måte at alle krav fra elektrisitets
verkenes side vil bli fullt tilgodesett. Enhver første
klasses fabrikk er nu fullt klar over at alle spennings
førende deler i en radio-mottager må være omhyggelig
sikret, alle förbindelser utført solid samt at alle kon
taktpunkter i brytere etc. må være vel beskyttet mot
fuktighet og i det hele tilfredsstille de høieste krav. Kun
på denne måte kan feil som nu förekommer helt undgås. Når det blir mulig å henvende sig til den lokale
montør og få rettet feil ved sitt radioanlegg, vil utvil
somt mange som nu holder sig tilbake anskafife sig
radiomottager.
Når kravene i radio blir minst like så strenge som
for sterkstrømanlegg vil deres förbindelser med lys
nettet ikke lenger møte noen motstand.
En annen måte hvorpå elektrisitetsverkene kunde
gjøre meget til fremme av radio, er å føre nøie kon
troll med elektrisk materiell og installasjonen
Da der fremdeles er så mange varierende forhold
i radio er det naturligvis vanskelig å angi strømfor
bruket med nøiaktighet. Dessuten er jo også bruks
tiden høist variabel. Man har dog grunnlag nok for
å kunne danne sig et begrep om hvilken betydning
dette strømforbruk vil få for elektrisitetsverkene.
Radiomottagningen influeres som bekjent av for
styrrelser i atmosfæren. Heriraot har man for tiden
ikke effektive midler. En annen kilde til forstyrrelser
er dårlige kontakter i den elektriske installasjon på
grunn av løstsittende sikringer, dårlig innskrudde lam
per, slett vedlikeholdte motorer, løse skruer i stikk
kontakter etc. Og disse forstyrrelser kan være av
raeget generende art. En rekke av ovennevnte feil
innebærer jo også brandrisiko, og en skjerpet kontroll
på dette område vilde foruten å sikre verkenes egen
drift sikre dem alle lyttende konsumenters takknem
lighet.
For etpar år siden anslog et amerikansk elektrisi
tetsverk tilveksten av strømforbruk for hver konsument
med radiomottager til ca. 4%» herav 1,6% for selve
mottageren og 2,4 % for merforbruk av lysstrøm på
grunn av at abonnentene sitter mere hjemme.
Som årsforbruk for en akkumulator opladd med
en likeretter kan man sette ca. 12—20 kWh. Et
Fremiidens radio-mottager.
312
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
