Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
areal.
ly*9 No. 23
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Matskapene i de beskrevne standard-kjøkkener
er store nok hvor varene er å få i nærheten og dess
uten har man isskap og husholdningskjeller. Hvor
der er behov for større oplag er det ikke nødven
dig å ha gangplass og vindu i skapene.
Fig. 13 illustrerer en typisk slett belysning. Der
er kun én lampe med flat skjerm ophengt midt i
taket. Betjeningen arbeider i legemets slagskygge
og øinene blendes, når de vendes mot den ube
skyttede lampe.
Fig. 14 viser en forbedring, idet lampen er
flyttet nærmere veggene, så slagskyggen ikke faller
på arbeidsobjektene. Dessuten er den flate skjerm
byttet med en dyp.
Plass-utnyttelsen i kjøkken, fig. 16, er dårlig og
det er nesten umulig å gjøre forbedringer, bl. a. av
den grunn at komfyren ikke kan flyttes fra den
indre krok ved pipen, da døren til pikeværelset
står i veien. Det altfor store spiskammer kunde
muligens rives, erstattes med et ventilert skap og
komfyren flyttes til benken på den annen side av
døren til pikeværelset, som ikke burde ha dør til
kjøkkenet.
En større forbedring opnås ved å bibeholde
lampen i fig. 13 for alraenbelysning, men montere
den i en matt kuppel i taket. Dertil monteres én
lampe med dyp skjerm ved hvert arbeidssted,
event. innfelt i skap, også én ved eller på komfyren.
Bemerk den bekvemme arbeidsstilling i fig. 14
i motsetning til den i fig. 13.
Der var kun 3 skuffer i benken, 18 cm. dype.
De egnet sig derfor ikke for mindre ting som kni
ver m. m. Dette er bøtet på ved å dele den øverste
skuff i to med avdelinger for mindre ting.
Fig. 17: En «husholdnings-ingeniør» utfører
skritt- og tidsstudier, idet han har satt hushjelpen
til å utføre en rekke arbeider efter en bestemt plan.
Det minner om lignende forsøk i verksteder. Pe
dometret og stoppeuret angir antall skritt og med
gått tid. Sådanne prøver er utført i gamle og mo
derne kjøkkener og tjener til å fastlegge den mest
hensiktsmessige form, delenes plasering og arbeids
rutinen.
Kjøkkenet for øvrig er meget utidsmessig,
dog ikke så galt som de fleste idet der iallfall
er opvaskkum og varmtvannbeholder. Spiskam
meret er typisk slett med bortkastet gangplass
og faste hyller i stor avstand fra hinannen.
Vinduet lar sol, støv og innsekter få adgang og op
tar hylleplass. Spiskammeret er dypere enn det
fremgår av utspringet, idet det projekterer inn i
pikeværelset og berøver dette for verdifullt gulv-
Skrittdiagrammene fig. 18 fremstiller forholdet
ved tilberedning av dagens tre måltider. (Opvask
ikke iberegnet.) Differansen mellem gangdistansene
er 1085 m. pr. dag, 40 mil pr. år. Tidstap pr. år ca.
80 timer for denne del av arbeidet alene.
Dårlig belysning i et gammeldags kjøkken.
Fig. 15.
Fig. 15 er til skrekk og advarsel. Her henger
også en lampe med flat skjerm midt i taket, se hus
hjelpens slagskygge. Menn arbeider ikke med lam
pen bak bodet og de må ikke anse det tilfredsstil
lende i hjemmenes arbeidsrum.
I fig. 16 er belysningen i samme kjøkken for
bedret. Billedet taler for sig seiv. Der er også en
lampe i spiskammeret og en på ryggen av komfyren
som skimtes til høire.
Belysningen modernisert
Fig. 16
328
B ’’ ’< BjÉttj i^–i»1*•^-***
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
