Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Organ for Utgiver:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 27 OSLO 25. SEPTEMBER 1929 42. AARG.
Innhold:
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Norske Elektricitetsverkhrs Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10. 00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvärlig
Belalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Opfinnelsen av den elektriske glødelampe for 50 år siden. Av dipl.ing. Lars Berg. — Varmekraftanlegg. Av prof. Watzinger. —
Forebyggelse av ulykker i elektriske kjøkkenet. Av dipl ing. H. Grosch. — Nyheter og erfaringer. — Samarbeide innen den tyske
elektrobranche. Av dipl.ing. Lars Berg. — Norsk Brændseloljes moderne nye kontorbygg. — Bøker, kataloger etc.
Kobber- og oljenofering.
Opfinnelsen av den elektriske glødelampe for 50 år siden
Når tiden er moden for en opfinnelse, så kommer
den. Det er ikke så meget den enkelte mann som
skaper opfinnelsen som utviklingen. Gang efter gang
er denne sannhet blitt bekreftet og neppe noen gang
mere iøinefallende enn da
pene og kullstavlampene gav i lengden intet tilfreds
stillende resultat, og lampene til Göbel synes ikke å
være blitt kjent. Göbel, som var instrumentmaker, an
vendte lampene i sitt utstillingsvindu og på en vogn
glødelampen blev til. Dette
sies ikke til forkleinelse for
opfinneren, i dette tilfelle
Thomas Alva Edison; hans
fortjeneste er stor nok. Det
sies til belysning av at op
finnelsen kom for femti år si
den, hverken før eller senere.
Den elektriske buelampe
kjente man. Man visste også
at man fikk en metalltråd
til å gløde når man sendte
en tilstrekkelig sterk strøm
igjennem den. I luft brente
tråden straks op, men man
hadde dog i kjennskapet til
dette fenomen en god spore.
I 1863 hadde Pacinotli
og Gramme konstruert sine
elektriske maskiner og i
1867 opfant Werner von
Siemens dynamomaskinen.
Dette måtte bidra meget
vesentlig til en søken efter
en elektrisk glødelampe.
Allerede før dynamomaski
nens opfinnelse hadde mange
forskere beskjeftiget sig med Fig. I. Den elektriske glødelampes
problemet, og der var
endog laget adskillige »lamper«, således en platingløde
lampe av den engelske fysiker Grove i 1840, forskjel
lige kullstavlamper av amerikaneren Starr, englenderne
Greener og Staite, russerne Lodigin og Konn og for
skjellige andre i tidsrummet 1840—80, ja endog en
kulltrådlampe som ikke var helt ulik Edisons første
lamper av tysk-amerikaneren Göbel i 1B55. Platinlam-
Edison begynte å beskjeftige sig med problemet i
1878. I 13 måneder gikk hans bestrebelser ut på å
lage en glødelampe med platintråd. Det lyktes ikke,
eller rettere: det lyktes i den utstrekning det hadde
lykkes før, lampen kunde gi lys en ganske kort stund,
men så smeltet tråden av.
Av dipl.ing, Lars Berg.
371
med en stjernekikkert som
1 v- ’ .’*G ‘ han gjorde sig nogen inn-
-
tekter av. Lampene hadde
utvilsomt den opgave å
trekke publikum. Flere år
efter Edisons opfinnelse blev
disse lamper fremlagt i en
patentprocess og anerkjent
av domstolene, og dog er
fOj Göbel, like så litt som
! & W - i^m Grove og Starr, glødelam-
i t JSgg
pens opfinner. Hvad nyttet
mk . i lampen seiv, når betingel-
1 1 sene for dens utnyttelse
\
ikke var tilstede og når
lampen ikke engang blev
kjent? Verden har ikke
Göbel å takke for opfin-
nelsen, men Edison.
Efter opfinnelsen av
dynamomaskinen i 1867
og forbedringen av denne i
de efterfølgende år var mu-
lighetene til stede for en
praktisk nyttiggjørelse av
en elektrisk glødelampe.
Forskerne kastet sig med
forkjærlighet over proble-
rig. i. Den elektriske glødelampies opfinner Thomas Alva Edison,, met. Den elektriske gløde-
lampe lå i luften, det var
r«, således en platingløde- dog ikke enhvers sak å fange den inn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
