Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 28, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
anbringer vi i særlig utsatte tilfeller et ekstra pen
delledd nærmest ledningen, som overtar det første
utsving og derved avdemper selve isolatorbeve
gelsen.
Prinsippet om at alle deler av en konstruksjon
bør være like kraftig dimensjonert gjelder ikke
minst jernmastene. Kun på denne måte kan man
opnå et minimum av vekt og omkostninger. Helt
kan man dog allikevel ikke tape avsyne, at når
først noe skal gå galt bør det skje på en konstruk
sjonsdel som ikke leder til helt sammenbrudd. De
mest utsatte punkter er som bekjent, for vridninq
som regel punktet like under underste travers, og
for bøining (knekning) mastevangene like ved roten,
begge deler steder hvor et brudd lett fører til hel
ødeleggelse og lang driftsstans. Det har derfor
meget for sig å påse at der er mindre kritiske
punkter som først svikter og som ved sin svikt
ning avlaster systemet og er lette å utveksle. Ved
den her viste mastetype har vi derfor alltid påsett
at traversesnutene som isolatorene henger i er det
svakeste punkt. Ved overbelastning knekker disse
ut og avlaster derved sig seiv uten at større skade
kan forutsettes å skje. De er lette å utskifte med
nye uten nevneverdige omkostninger og forhåbent
lig uten driftsstans. Ved andre mastekonstruksjoner
kan man med fordel la selve tverrarmen være den
svakeste del. Det har vi praktisert ved Rjukan
ledningen og ved flere andre kraftledninger med
godt resultat, fig. 15.
Som eksempel hvorledes spesialhensyn kan ha
sin store innflytelse på masteformen skal jeg få
peke på de master vi har satt op her nærmest byen
gende nedsatte påkjenning av alle master og tverr
armer. Når denne avlastning tas til inntekt under
masteberegningen resulterer det i ganske vesentlig
nedsatte mastevekter.
I lange spenn som for eks. det i fig. 12 viste
ca. 1000 m. lange spenn over Krøderen, har vi for
øket den frie pendellengde med ytterligere 2 m.
for å avlaste de høie master og overføre det ved
eksepsjonell snelast opstående ensidige strekk til den
bakenfor liggende lavere og kraftigere avspennings
mast. Dog får man aldri noe gratis. I samme
mon som denne frie pendling fremhjelpes, i samme
mon vil pilhøiden øke ved snelast i et enkelt spenn
og kan i form av nødvendig økning av mastehøiden
vinningen gå op i spinningen og vel så det, særlig
i korte spenn. Her kan man i mange tilfelle måtte
bremse på pendlingen ved å benytte halv avspen
ning med skråttstillede isolatoren til hver side.
Pendlingen kan helt reguleres ved passende skrå
stilling. Denne helavspenning har dog en vanske
lighet. Ved sterkt ensidig strekk i ledningen er
den bakerste kjede tilbøielig til å krølle sig op.
Dette har vi søkt å motvirke med flere originale
konstruksjonen. Fig. 13 og lb. Først förbinder vi
isolatorene i overkant med et tverråk som vil virke
til stramning av den bakerste kjede, og dernæst
Fig. 12. Mast ved Krøderspennet.
Fig. 13. Halvavspenning med åk.
Fig. 14. Halvavspenning med krysningsåk.
395
r ’ i * ’
I / I
«fl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
