Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Koblingsslasjoner.
Krysninger.
No. 28, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
veikrysning eller annen krysning i fri luft kommer
ved våre ledninger straks op i en ca. 6000 kroner i
direkte utgifter. Vi er derfor overalt hvor det lar
sig gjøre nu gått over til overbygning med stål
barduner som tilstrekkelig beskyttelsesanordning.
Man undgår da å treffe nogen spesialforanstaltninger
med selve kraftledningen, hverken forkortelse av
spennet eller ekstra isolatorer. Ved at kraftled
ningen kan utføres uten hensyn til krysningen spa
res der adskillige indirekte utgifter som kommer i
tillegg til de ovennevnte direkte sådanne.
Utførelsen av våre krysninger var i prinsippet
helt ensartet og bestod kun i godt jordede 70 mm.2
stålwire i 6 meters høide over terreng, strukket langs
veien på begge sider i en lengde som motsvarte
30°—45° projeksjon av ledningen. Som master for
disse barduner har vi brukt både trestolper, Fredrik
stad-master jernbetongmaster og Mannesmann-rør,
Frisene stiller sig ikke nevneverdig forskjellige når
der for trestolper regnes med impregnerte sådanne
(fig. 25). Både tilsynsvesenet og vi seiv næret litt
tvil om effektiviteten av metoden, om der ikke vilde
være fare for avbrenning når den høie spenning og
jordstrøm kom på. Vi utførte derfor en rekke forsøk
på en prøvekrysning uten at der næsten blev påvise
lige brandsår.
første opstrekning, og at en senere efterstramning
blir nødvendig. Slik efterstramning er meget bry
som og kostbar. Botemidlet har lenge værel kjent
men ikke så meget benyttet som visstnok ønskelig.
Det består ganske enkelt i at man under montasjen
overstrammer ledningen på forhånd, så at den får
den blivende forlengelse allerede straks. Vi for
stramraer således ledningen optil 60 % av brudd
lasten i ca. 15 min. Dette sinker nok montasjen og
betinger ganske andre solide opstrekningsremedier
enn ellers, idet forstramningen blir ca. det tredob
belte av det normale montasjestrekk, men det er
allikevel vel anvendte penger.
Vi målte samtidig skrittspenningen omkring
stolpene og jordplaten, men denne antok ikke høiere
størrelser enn 60 Volt pr. meter, hvilket må kalles
upåklagelig.
Som man vil ha lagt merke til av billedene har
vi kun strukket fire tråder foreløbig, hvorav de tre
er i drift og den fjerde henger som reserve. For å
kunne skifte inn denne rcservetråd seksjonsvis har
Man må på forhånd selvsagt være klar over om
man vil gå til sådan forstramning, så at pilhøide
tabellene blir beregnet ut fra den ved forstram
ningen bevirkede vesentlig endrede elastisitets
modul.
Jeg har ofte sett meddelt at stålalurainiumled
ninger skal være mere utsatt for å bli slakkere med
tiden enn kobberledninger. Dette stemmer dog ikke
helt med de faktiske forhold og er visstnok vesentlig
fremkommet fra kobberinteressert hold. Noe
større varig forlengelse har nok stålaluminium, men
tross de meget store sne- og isbelastninger vi har
hatt har vi dog ikke kunnet konstatere noen økning
av den normale polhøide efterpå. En forstramning
fjerner imidlertid i alle tilfelle enhver rimelig
risiko i denne retning.
Jo høiere driftsspenningen er dess kostbarere
faller alltid krysningsforanstaltningene når de på
vanlig måte skal utføres i selve kraftledningen. En Fig. 25 b. Veikrysningsbarduner på betongstolper.
Fig. 25a, Veikrysningsbarduner på Fredriksstadmasler.
401
/- • • •, %TM
UifcSyBcSBv iL v,
. jKk I I*’ g l f
gg i jg 8 4 i r
;,..
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
