Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trådlamper opgis å ville
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 29
med en lysstrøm pä 62000 lumen, og der er laget
lamper på 50000 Watt med en lysstrøm på adskillig
over 1 million lumen.
i den grad blitt menneskehetens tjener som man skulde
ønsket. Med hensyn til lysets hensiktsmessige nyttig
gjørelse er der overordentlig meget å rette på; men ogsä
i denne henseende synes der nu å være inntrådt en
lysning. Dag efter dag er man vidne til at der gjøres
forbedringer, og folks förståelse av lyskulturbevegelsens
krav er stadig økende. Når der har vært mangler i
denne henseende, så må det forøvrig for en del
nettop tilskrives den raske utvikling som glødelampen
seiv har vært gjenstand for. Menneskene har ganske
enkelt ikke maktet å følge med.
Hvad lyset koster er det som interesserer de fleste
mest. Å brenne en 100 Watt lampe i i 000 timer
l-m IrncfAr nii i TTnrAnAr^A
koster nu i De Forenedt
Stater $ 7.35, forutsatt en
2° | prjs c p Qgg
19 ’• I I I B opgir omkostningene i
Ö. |l| I I I Ameiika for sammenlig
ningens skyld. Jeg kjen
ner neralig ikke de førstf
6 1 i i i meget lys opnådd ved
hjelp av de første kul-
pris $ 68.75. Skulde
1—2 3- Kulträdlampe. samme lysmengde opnåes
4. Nemstlampe. ved p,j e]p av stearinlys,
5. Osmmmlampe og 1 antal- J r J ’
lampe. vilde prisen bli $ 1500.—.
6. Wolframlampe med sprøitet Hos OS blir forholdet noe
lrad- tilsvarende. Ennu mere i
7. Wolframlampe med tn.kken øinefallende viIde for.
trad.
8. Wolfram-intensivlampe. skjellen bli om røan tok
9. Gassfyllte lamper (store). i betraktning den nu
elektrisk strøm og det meget høiere prisnivå nu enn
for 50 år siden.
En fjerde side av utviklingen blir man klar over
når man betrakter glødelampens anvendelseområder.
Fra å være en lampe for luksusbelysning er glødelam
pen blitt allemanseie og fra å brukes til belysning av
offentlige lokaler og en sparsom gatebelysning brukes
den nu overalt. Der manglet i sin tid ikke på pro
fetier angående glødelampen. De fleste gik ut på at
glødelyset ikke noen sinde
Ser vi på glødelampens egen utvikling, så er der
enkelte trin i denne og enkelte navn som trenger å
nevnes.
vilde kunne konkurrere
| me(* aSS^Set’ e^6r
billeder, hvor buelampen
Nernst var den som med held først gjorde bruk
av et annet materiale enn kullet til glødetråd. Det var
i 1897. Auer von Welsbach laget i 1902 den første
metaltrådlampe. Han anvendte metallet osmium. To år
efter kom tantallampen på raårkedet og et år derefter
wolfraralampen. Denne siste utførtes først av metall
tråder som var laget ved en sprøitning av en pasta.
Trådene var skjøre, og lampen var meget lite hold
bar mot støt. I 1910 lykkedes det å utvikle en frem
gangsmåte for fremstilling av trukken tråd. I 1913
skjedde det siste store skritt henimot glødelampens
fullkommengjørelse ved at lampen blev fyldt med gass,
samtidig med at glødetråden blev gitt form av en
vindel. Den senere utvikling er mindre iøinefallende,
Den har vesentlig gått ut på ytterligere økning av
lysutbyttet, forbedring av form og utseende og stan
dardisering. I den siste henseende betyr de invendige
matterte lamper i »enhetsform « et betydelig skritt i
den riktige retning.
Edison? lampefabrik lenge har statt som den
i Menlo Park, 1880. eneste brukbare, er glø-
rende. Helt nye anvendelsesområder for lyset er
opstått og tatt i besiddelse av glødelampen, så1edes
f. eks. lysreklame, flomlys, automobillys, medisinsk lys
behandling o. s. v. Det kunstige lys er ved glødelam
pen og dennes utvikling blitt menneskehetens tjener
på alle områder. Eller finnes der noe område for
menneskelig kultur- og erhvervsliv hvor man like
gjerne vilde være glødelampen foruten?
Dog, når de nevntes ordene: menneskehetens tje
ner, så må det innrømmes at nettop i så henseende
kan der påvises en mangel i utviklingen, lyset er ikke Som begynnelsen til hele denne utvikling står Edi-
delampen nu den sei-
sterkt nedsatte pris på
koste efter samme kWh.-
glødelampers pris). Like
Edisons dynamo fra 1880.
406
\1913\
f9wmH
19wU
—— • - • aäEBIBS^S
190 Bi
1897
mm
1 — ’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
