Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Undersøkelsen av projektet gir følgende tal:
Slutibemerkning.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 30
Magasineringen av vintervannraengden kan kun före
tas i store dalsenkninger, som dessuten også ligger
gunstig an i forhold til kraftvannveien. Virkeliggjørel
sen av dette projekt trenger ingen byggverk, hvis kon
struksjon er ukjent eller hvis fremstilling vil støte på
uovervinnelige vanskeligheter.
Som annen store avtager for kraftraengden kommer
Tyskland, som efter at inflasjonen var slutt viser sig
å ha et meget sterkt voksende kraftbehov. I Tyskland
er idag strømforbruket rundt 17 milliarder kW-timer
om året og dets årlige økning kan anslåes til ca. 15 %
altså omtrent 3 milliarder kW-timer pr. år.
Om det økonomiske ved foretagendet kan uten
videre sies at den ideelle samling av vannmengdene,
den usedvanlig korte kraftvannvei og det at kraften
kan fremstilles i tre verker allerede viser tydelig, at
fremstillingen av kraften må bli meget billig.
Ved utbygningen kan Østenikes kraftforbruk helt
dekkes, da ikke alene uhyre kraftmengder står til for
føining, men disse kraftmengder kan bli avgitt til
nettene efter behov. Dessuten kan Tyskland ta den
kraft fra Tauernwerk, det trenger. Tauernwerk må da
arbeide parallelt med Tysklands dampanlegg og plan
lagte store akkumuleringsanlegg.
Ved bedømraelsen av lønnsomheten må ennu tas
hensyn til avstanden roellem kraftanlegg og forbruks
centrene. Ved den utvikling teknikken nu har nådd er
det mulig å overføre store kraftmengder på de avstande
det her er tale om for en pris av 0,4 pf. pr. kW-tirae.
Produktionsornkostningene for vannkraften må altså
være 0,4 pf. billigere enn likeverdig dampkraft.
Fordringen å tilpasse utbygningen efter det voksende
kraftbehov blir ved disse kraftanlegg helt opfylt, da
de tre kraftanlegg kan bygges til forskjellig tidspunkt,
demningene for magasinene kan litt efter litt høies og
kanalene (takrennene) langs fjellsidene kan utbygges
efterhvert. Omkostningen pr. kW ved denne delutbyg
ningen kan holdes meget jevn.
Veikets gigantiske størrelse kan best klarlegges ved
følgende saramenligning; Mens Walchenseewerk produ
serer i et verk rundt 200000000 kW-timer og Rhinens
samlede fall fra Konstanz til Basel i 10—14 verk
produserer 1,4 milliarder kW-timer, vil Tauernwerk i
3 verker produsere 5 — 6,6 milliarder kW-timer.
Den rå fallhøide for de tre verk beløper sig til
rundt 420, 880 og 200 m.
Den midlere utnyttede fallhøide er meget sterkt av
hengig av dimensjonering av kraftvannveien og varig
heten av mulig spissbelastning eller fullbelastning. Det
blir derfor foreløbig forsiktig regnet med en fallhøide
på 400, 840 og 180 m.
For å produsere den samme ydelse måtte et mo
derne dampanlegg ha rundt 4 millioner tonn stenkull.
Den leverende kullgrube måtte hver time avsende et
helt godstog med rundt 500 tonn kull.
Det samlede årsarieide kan beregnes til 6,6 milliarder
kW-timer og kan muligens ennu økes en del. Vi vil håpe at dette storslagne projekt som er ut
arbeidet av Allgemeine Elektrizitåtsgesellschaft, Berlin,
må bli til virkelighet i løpet av de år som nu kommer,
så at Østerrike og Tyskland snart kan utnytte dette
anlegg.
At en sådan kraftmengde kan forenes i så få verk,
kan kun tilskrives nedbørområdets og kraftvannveienes
gunstige beliggenhet. Vel i ingen del av det samlede
alpeområde har man den mulighet å kunne samle i så
få trinn et høitliggende område og utnytte det med et
så høit fall.
For Østerrike betyr bygningen av Tauernwerk be
skjeftigelse av en hel del arbeidsløse og vil i det hele
tatt ha en gunstig innflydelse på landets finanser.
Dette overveldende resultat blir ennu større derved
at det uten videre er mulig å tilpasse utbygningen av
kraftmengdene eftersom behovet vokser. Man kunde
f. eks. tenke sig at denne ydelse blev tilført forbrukerne
i løpet av 10 år i årlige porsjoner på 500 millioner
kW-timer.
Dette anlegg byr ingeniøren store opgaver, da
dimensjonene er så store. Her blir det tale om gene
ratorenheter på 50 000 eller 100 000 kVA. Her blir
det tale om kraftoverføringer med en driftsspenning på
330 000 Volt. Luftledningene er tenkt utrustet med
3 jordliner og med ledningene anbragt i et plan og så
nær jorden som mulig av hensyn til de atmosfæriske
overspenninger.
Som avsetningsområde kommer i betraktning Øster
rike og Tyskland. Østerrike trenger vinterstrøm og strøm
for dekning av belastningsspissene. Dette behov kan
uten videre dekkes av de projekterte anlegg. De i beretningen omtalte kanaler langs med fjell
sidene (takrenner) er allerede for 200 år siden utprø
vet i Harz i Tyskland.
Det er kun et damspørsmål om Tauernwerk kan
overta større belastningsspisser og ved parallellarbeide
med vannfattige verk å kunne overta større ekstra be
lastninger f. eks. i sommermånedene. Da det er me
ningen at dette verk fremforalt skal arbeide sammen
med tyske kullkraftanlegg, er det ikke vanskelig å gi
verket en stilling som reserve for det østerrikske behov.
Blir dette anlegg vellykket er der ennu en rekke
alpestrøk i Østerrike som kan utnyttes på samme måte.
For Norge er utbygningen av dette anlegg av stor
interesse, ti det viser at vår vannkraft ennu kan bli
aktuell for Mellemeuropa. Ved eksport sydover er Dan
mark et for lite avsetningsområde for oss, vi må ned
til Tyskland, som har de store avsetningsmuligheter.
Vi må kunne tilby Tyskland nogen millioner kW og
overføre dem til Berlin f, eks. med en driftsspenning
på 500000 Volt og helst ved hjelp av Jordkabel. Vi
må for denne opgave om mulig samle vår vannkraft
Men der består også den mulighet, at dette verk
leverer toppkraft til det østerrikske landsnett. Begge
dammers gunstige beliggenhet på Mooserboden og på
Orglerboden byr en fremragende god leilighet til å ut
bygge verk I som akkumuleringsverk for Østerrikes
behov.
422
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
