Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tp=p So = ! S MW.
B c 3 o o/
_.a=—• 4 = 3 70
P 40
TO n ,
— = 0,85 % = 0.43
35
E.T.T
Utgiver:
Organ for
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 31 OSLO 5. NOVEMBER 1929 42. AARG.
Innhold:
Automatisk ved kraftanlegg.
frekvensregulering
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.oo halvärlig, iberegnel postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13.oo halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Automatisk frekvensregulering ved kraftanlegg. Av Hj. Mjelstad. — Overspenningsbeskyttelse. Av W. R. Blumer. — Interessante
nye belysningsanlegg i Berlin. Av Lars Berg. — Nyheter og erfaringer. — Abonnentenes spalte. — Installasjonsvesen. — Med
delle konsesjoner. — Bøker og Tidsskrifter. — Generaldirektør F. V. Hansen j- — N.E.F. — Kobber- og oljenotering.
Ved det første anlegg motsvarer en frekvensvariasjon
av 1% en belastningsvariasjon av •40=10 MW
eller tilsamraen for begge anlegg 35 MW. En total
belastningsvariasjon på 30 MW som før förutsatt vil
da frembringe en frekvensvariasjon på
Foruten spenningsreguleringen er en nøiaktig fre
kvensregulering ved kraftanleggene av stor betydning.
I visse bedrifter som f. eks. papirfabrikker og i tekstil
industrien vil raske og forholdsvis små variasjoner
i frekvensen og dermed i arbeidsmaskinenes omdrei
ningstall kunne skade produktet under ferdigfabrikasjon.
Frekvensvariasjoner vil som regel også merkes som
spenningsvariasjoner.
I større samkjørende nett hvor mange kraftanlegg
arbeider parallelt er i almindelighet innreguleringen på
konstant frekvens henlagt til et enkelt av anleggene
mens belastningen ved de andre kraftanlegg innstilles
efter bestemte direktiver.
periode. Forutsetning for beregningen er at turbinens
omdreiningstall synker prop. belastningsøkningen. For
uten på grunn av ujevnhetsgraden kan også variasjo
ner i frekvensen opslå ved »dødgang« og træghet i
turbinregulatorene således at disse ikke virker før
frekvensen har forandret sig mer eller mindre. Så stor
variasjon som 1 periode får man dog i alraindelighet
ikke, idet periodetallet efterreguleres for hånd ved
trykknappstyring av turbinregulatorenes pådragsmotor i
det kraftanlegg hvor frekvensreguleringen er henlagt.
Ved denne eflerregulering overføres også hele belast
ningsvariasjonen til dette anlegg. Ved de almindelig
anvendte tungefrekvensmålere opnåes ikke noen nøi
aktig måling av frekvensen og dessuten kan ikke reg
nes med at betjeningen stadig står ved trykknappsty
ringen. Særlig under driftsforstyrrelser, da de største
variasjoner i belastning og frekvens opstår, er betje
ningen optatt med andre ting. Er ydelsen av det
perioderegulerende anlegg meget liten i forhold til den
samlede belastning i det samkjørende nett vil belast
ningsvariasjonene som overføres på det perioderegu
lerende anlegg kunne bli så stor at dets belastning
hyppig vil svinge mellem tomgang og full last. En
efterstilling av periodetallet for hånd vil da bli meget
brysom og unøiaktig. En forbedring av reguleringens
nøiaktighet kan delvis opnåes ved en nøiaktig måling
av frekvensen, og der finnes frekvensmålere hvor der
kan avleses variasjoner på 0,01 periode pr. sek. Så
danne målere er også anskafifet ved enkelte av de
samkjørende verker på Østlandet.
Plutselige belastningsvariasjoner vil i første øieblikk,
før turbinregulatorene begynner å virke, optas av det
roterende maskineris svingmasser og variasjonen i
frekvens besterames av svingmoment GD2 og omdr.
tal. Derefter overtas belastningsvariasjonen av de an
legg hvor turbinregulatorene arbeider fritt og belast
ningsvariasjonen fordeles på hver turbin prop. yde
evnen og omvendt prop. ujevnhetsgraden som, av
hensyn til en stabil drift, ved vannkraftanlegg neppe
velges under 2 % og forøvrig kan være optil ca. 5 %
d. v. s. frekvensen vil fra tomgang til fullast synke
2 til 5 %. Går f. eks. i et samkjørende nett med
normal frekvens = 50 kun et av anleggene med en
ydeevne av P= 40 000 kW = 40 MW med frie regu
latorer innstillet med en en ujevhetsgrad <5 = 4% og
de øvrige anlegg går med stengte regulatorer og der
inntrær en belastningsøkning på B = 30 MW, så vil
herved inntræ en varig synkning i frekvensen av
eller 1,5 periode til 48,5 periode. Lar man også et
av de øvrige kraftanlegg gå med fri regulering
og dettes ydeevne = 50 MW og ujevnhetsgraden
= 2 %, så vil ved en frekvensvariasjon av 1 % dette
anlegg overta en belastningsvariasjon av
Det er imidlertid naturlig å søke å anvende så
danne nøiaktige frekvensmålere også til automatisk
efterstilling av turbinregulatorenes pådragsmotor for å
429
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
