Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Relæbeskyttelse.
1) Overbelastning.
2) Kortslutning.
3) Rusning.
10) Feil i bremseinnretningen.
strømmer.
No. 33, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Denne er blitt underkastet meget inngående stu
dium og er innrettet som det fremgår av fig. 6.
Ved feil på noen av de innkoramende linjer ut
kobles den betreffende linje samtidig som alle større
belastninger på bruket kobles fra, idet ingen av de
innkomraende linjer alene kan levere den nødvendige
energi for hele bruket. Bryteren C, D, F, G kobler ut.
Kun bryteren H, gjennem hvilken de viktige strøm
leveranser for pumpe og belysning går, blir stående.
Hvis begge linjer er blitt koblet ut (brytere A og B)
kobles automatisk den inn som først får spenning og
den annen blokeres inntil linjene er blitt faset sammen.
Stasjonen er utrustet med beskyttelsesanordninger
mot følgende innre feil:
4) Erudd på regulatorremmen.
5 a) Unormal lagertemperatur.
5 b) Kritisk lagerteraperatur.
forstyrrelser på nettet, ved overbelastninger, ved yttre
feil samt ved feil i stasjonen seiv.
6) Feil i oljecirkulasjonen for lagersraøringen
7) For høi generatorspenning.
Nettspenningen er meget variabel idet den svinger
mellem grensene 2700 Volt og 3400 Volt. Dessuten
kan spenningen variere meget hurtig på grunn av
brukets høist variable belastning (valseverk og smelte
ovner). Der kan forekomme effektspisser på 1500 kW
og mere.
8) Jordstrømmer.
9) For lavt oljenivå i turbinregulatoren.
Stasjonen arbeider på et stort nett, hvis forskjellige
kraftstasjoner ikke har noen automatisk spenningsregu
lering, hvorfor som tidligere antydet stasjonen seiv
heller ikke kan ulføres for automatisk spenningsregu
lering. Den utføres derfor for fjernraanøvrering av felt
magnetiseringen, og strømstyrken i denne kontrolleres
hver halve time av telefonpersonalet. Stasjonen kjøres
med konstant strøm og så nær mulig fullaststrømmen
for på den måte å gi så meget reaktiv effekt som
mulig til nettet og derved forbedre dettes effektfaktor.
Stasjonen gir i middel 800 reaktive kW. Herved for
bedres også nettets spenning slik at denne i middel
kan holdes på ca. 3300 Volt. Når stasjonen ikke er
koblet inn går spenningen ved full last på nettet ned
til 3- å 2900 Volt. Inntreffer overbelastning eller unormal lagerterape
ratur varsles dette kun til telefonbordet. Ved alle
andre feil stoppes stasjonen helt, samtidig som det
sendes advarselsignal fil telefonbordet.
Ved planleggelsen av den automatiske stasjon gikk
man ut fra det synspunkt, at det vilde være av stor
betydning å få et centralpunkt, hvorfra hele nettet
kunde overvåkes og dirigeres. Herved tok man sikte
ikke blott på alle kraftstasjoner, men også den interne
kraftfordeling i bruket. Herved meldte sig det spørs
mål ved hjelp av ganske få ledninger å kunne utføre
kontrollen, idet den lengst bortliggende stasjon befinner
sig 20 km fra bruket.
Til disposisjon står 2 forskjellige systemer, nemlig:
1) Overføring på egen linje ved hjelp av likestrøm.
2) Overføring på kraftledning ved hjelp av høifrekvente
Fjernkontroll av kraftstasjonen.
Fig. 6. Relæbeskyttelse
Fig 8. Velger.
Fig. 7. Moltager.
467
/’Vya irx. msfar~rnc riorsioi/onén
fl CD 3C3 c£
j30000 V 1 L
y I -Uh^D
r> ™
[ Ti// Brukeia okko crsde/n * j j-Q-i <> |
Gcrnn/o ironsformctiorsiaitonen I L*- 1
joooo v: £Ti jooövqJ ! |
*J*>v *«*»•* .1 I I
U, 7~, ,T |
I « I
j P^Fö jM
Ti// örukeis okka avde/n j j 0 ? \
I3_i
Fig. 6. Relæbeskyltelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
