Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo 1. desember 192g. H. Grosch.
Propaganda
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 34
De omtalte undersøkelser er som allerede nevnt
foretat med vekselstrøm 50 per. Der er imidlertid også
foretat forsøk med likestrøm og det har vist sig at denne
strømart ikke er så ufarlig som man hittil har været
tilbøielig til å tro. Det konstatertes at følelsesfor
nemmelsene ved likestrøm var vesentlig forskjellige
fra de ved vekselstrøm. Når man berørte og når man
slapp elektrodene kjentes et »støt«. Derefter konsen
trerte virkningen sig på berøringsstedene hvor forsøks
personene kjente en lokal opvarmning. Likestrøms
elektriseringen kunne kun utholdes en kort tid da
den var meget ubehagelig. Med hensyn til berørings
fare bør man derfor ikke sjeldne mellem like- og
vekselstrøm.
blyet jernblikk. Det kom i min artikkel ikke helt
klart til uttrykk at de foreslåtte bestemmelser om jording
kun tok sikte på de tilfeller hvor de elektriske apparater
kan komme jordede dele nærmere enn 1,5 m., og
jeg vil derfor understreke dette. Isolering er jo altid
sikrere enn jording, men i særdeles mange tilfeller er
det ikke mulig å opnå en avstand av 1,5 m. og
da har man ingen annen utvei enn å jorde, hvad jeg
ser at ing. Smith er enig i. En undtagelse danner de
åpne kokeplater og komfyrer med sådanne plater.
Her blir forholdet værre når man jorder, og sådanne
plater bør derfor overhode ikke anvendes i nærheten
av jordede dele. Det bør i denne forbindelse nevnes
at stikkontakter må opsettes så langt fra de jordede
dele at apparatene, seiv når tilførselsledningen er
strukket helt ut, ikke kan komme innenfor rekkevidde.
Hittil har man ofte ment den hellige grav vel forvart
bare stikkontakten er opsatt i 1,5, m. avstand fra
jordede dele, men det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig,
for apparatet som ofte har en tilførselsledning på
1 —1,5 m. kan i så tilfelle allikevel komme innenfor
rekkevidde. En bestemmelse om at apparatene ikke
skal kunne komme nærmere enn 1,5 m. såfremt de
ikke jordes, vil forøvrig medføre at de bevegelige
tilførselsledninger ikke gjøres lenger enn høist nød
vendig, hvilket også er en fordel. På gamle anlegg
må man selvfølgelig være raeget forsiktig med hensyn
til krav om forandringer. Istedet for uttrykket »skal«
eller »må« om de forskjellige utførselsmåter, vil det
her være heldigere å bruke uttrykket »bør«, og for
øvrig gjennem oplysning og veiledning vekke publikums
interesse for å forbedre sine anlegg.
Ing. Trovaags bemerkninger, også i ETT nr. 30,
er jeg helt enig i. Jording til nærmeste vannlednings
rør er kun å betrakte som en nødhjelp, mens der,
som jeg også nevnte, fortrinsvis bør oplegges særskilt
hovedjordledning som tilkobles vannledningen foran
inntaket. Hvor også det elektriske inntak ligger i
kjelleren, vil det være hensiktsmessig å forlegge jord
ledningen sammen med de elektriske ledninger, hvilket
i det hele tat bør gjøres hvor dertil er anledning.
I anledning av ing. Reidar Smiths innlegg i ETT
nr. 33 skal jeg få bemerke at jeg er enig med ham
i at kjøkkener ikke kan henregnes til fuktige rum
i samme forstand som bryggerhus, bad etc., og det
skulde ikke være noe i veien for å anvende rørtråd
i kjøkkener. Jeg sikter her til den almindelige blanke
rørtråd også kaldt Kuhlo. Man har lang erfaring for
at denne ledningstype holder sig utmerket i kjøkkener,
kun maa der i kjøkkener hvor der er installert gass
ikke anvendes rørtråd med messingmantel, men for-
skulle lykkes var det imidlertid absolutt påkrevet at
temperaturen i de betreffende avlukker kunde holdes
under den strengeste kontroll. Man forsøkte flere in
stallasjoner hvorved man anvendte gass eller olje som
opvarmningsmiddel, men ingen av disse opvarmnings
måter viste sig tilfredsstillende. Man gik derfor over
til elektrisk opvarmning sorn viste sig å tilfredsstille
alle krav. I hvert av de omtalte opdretningsrum blev
installert 8 stk. V2 kW ovner av den almindelige
type. Det store antall av ovner gjorde det mulig å få
en absolutt ensartet temperatur. Denne blev regulert
ved hjelp av en automatisk termostat der hold tem
peraturen nøiaktig innenfor et område av 20 Fahrenheit.
Electrical World forteller om en ganske ny anven
delse av elektrisiteten i opvarmningsøiemed, nemlig
for opdretning av insekter i stor skala. Man har på de
veldige fruktsdyrkningsområder i California hatt store
ulemper av en bille der går under navnet melbiller.
Denne bille har i enkelte lokaliteter formert sig i et
slikt omfang at det betød en alvorlig fare for hele
fruktavlen i vedkommende distnkier. En almindelig
anvendt fremgangsmåte i shke tilfelle er ä finne et
annet insekt der utrydder det første, men selv ikke
angriper frukttrærne. Ved hjelp av det entomologiske
institut fikk man rede på at der også fanntes et så
dant insekt, der var egnet for øiemedet. Det bærer
det tiltalende navn »Ladybug«. Det gjaldt imidlertid
nu å opdrette dette insekt i slike kvanta at det effek
tivt kunne bidrage til utryddelsen av de skadelige
melbiller. For opdretning av utryddelsesbillerne blev
der lagt et vel overveiet program. Der blev bygget
omhyggelig ventilerte avlukkede rum hvori der blev
plassert hyller og på disse igjen træbrikker. lalt var
der omtrent 150 hyller pr. rum. For at opdretningen
Opdretningen av disse biller foregår i 3 stadier.
De omtalte bretter blir først fyllt med poteter der
legges i fuktig jord slik at de kan spire. Rummet må
da holdes på en temperatur av nøiaktig 70° Fahrenheit
i 3 uker. Når poteterne er begyndt å spire, begynner
det annet stadium i utviklingen. Man slipper da inn
noen få melbiller i det varme rum og temperaturen
blir forhøiet til Bo° hvilken temperatur holdes i 2
uker. Melbillerne formerer sig i en forbausende’ grad
Elektrisk insektavl.
488
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
