Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ingeniør 0. Houm.)
iisk Ukeblad nr. 17, 1929.)
Cuprinol til beskyttelse mot sopp og forråtnelse.
(M edd e 1 els e fra
Efter en artikkel i Tekn
No. 34, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
det behandles med oljefarve uten fare for gjennem
slag. I oljereven farve og tilsatt passende sikkativ har
man en holdbar, vannskyende og hurtig tørrende kom
posisjonsfarve.
Som bekjendt er bygningstrevirke av forskjellig slags
utsatt både for forråtnelse og for angrep av insekter
samt dyr som peleorm og pelekrebs. — En av de
enkleste og eldste midler herimot er påstrykning av
et beskyttende stoff som tjære eller maling. Men de
resultater som opnåes ved slike midler svarer oftest
dårlig til de stillede forventninger.
Tenker man på hvad der innspares av verdier ved
å anvende impregnerte materialer, ser man snart at
det her gjelder en sak av umåtelig stor økonomisk
betydning. Før verdenskrigen blev det beregnet at om
alle jernbanesviller, stolper minetømmer etc i U. S. A.
fikk en god impregnering vilde det bety en årlig be
sparelse av ca. 14 mill. m3 trevirke — svarende til
en verdi av omkring 1 milliard kroner.
Seiv så gode konserveringsmidler som tjære og kar
bolineum (kreosotolje) trenger praktisk talt ikke inn i
treet. Når dette så blir utsatt for vekslende temperatur
og fuktighet, opstår der sprekker, hvor bakterier og
sopp-arter får godt feste i helt ubeskyttet tre. — Det
var derfor naturlig nok at man tidlig søkte å finne
mere fullkomne konserveringsraetoder, og de midler
som man først forsøkte var forskjellige metallsalt-opløs
ninger. Således blev kvikksølvklorid (sublimat) anvendt
allerede i begynnelsen av 1700 årene, men først efter
at denne metode i 1832 blev patentert av Kyan fikk
den en betydelig anvendelse. Kobbersulfat og sink
kloridopløsninger har også vært anvendt i over 100 år,
men disse og andre metallsalter har den mangel at de
er opløselig i vann, hvorved deres virkning efterhånden
opheves.
For Norges vedkommende har man anslått at der
ved impregnerte sviller og stolper alene for jernbane,
telefon- og telegraflinjers vedkommende vil innspares
årlig ca. 50 000 m 3 trevirke til en verdi av ca. 6 mill.
kroner. Legges hertil hvad der kan innspares ved å
anvende impregnerte materialer til kraftledningsstolper,
planke- og brodekker, brygger, bukker for transport
baner, havnearbeider og på mange andre områder hvor
tre utsettes for å ødelegges, kommer man op i
betydelige beløp.
Og ikke å forglemrae hussoppen. Vi får ikke nu
til dags den vellagrede trelast som i gamle dager; på
grunn av bolignød og de høie byggepriser skal husene
bygges hurtigst mulig, trematerialene anbringes på våt
mur — og så er soppen der. — Soppspørsmålet har
også en juridisk side, som kan være ubehagelig nok
både for dem som selger og kjøper soppsmittede byg
ninger. Soppen er jo en plante, hvis sporer viser sig
som et brunagtig pulver, som let føres omkring ved
trekk, rotter og mus, beboernes klær og skotøi o.s.v.
Slike sporer kan ligge i dvale i årevis, men ved gun
stige livsbetingelser — vesentlig fuktighet, mørke og
mangel på ventilasjon — kan man få en uhyggelig
frodig utvikling. Det er derfor meget fornuftigere å
sikre sig best mulig mot smittefaren ved å impregnere
alt tre på særlig utsatte steder, således hvor tre er
anbragt i eller på mur, paneler, vindus- og dørrammer,
kjellergulv av tre o.s.v.
I 1838 begynte Bethell med innpresning av kreosot
olje (o: vesentlig de tjæreoljer som destilerer raellem 240
og 280°) under stort trykk, og denne metode blev
lenge ansett som den beste konserveringsmåte for tre
virke. Men da denne impregneringsraåte (full-impreg
neringen) krevde store mengder olje blev den så kostbar
at metallsalt-opløsninger freradeles blev brukt ved siden
av kreosotoljen. Efter at imidlertid Riiping i 1902 fikk
patent på en impreneringsmetode, således at bare treets
cellevegger og ikke hulrummene optok oljen, hvorved
oljeforbruket redusertes til ca, Ys, slog anvendelsen av
tjæreoljen igjennem overalt, fordi man fandt at det
beste i lengen var det billigste.
I løpet av de siste ca. 15 år er der imidlertid
kommet et nytt konserveringsmiddel for trevirke på
markedet nemlig »CuprinoD, som roses meget og som
efterhånden har fått megen anvendelse.
Cuprinol er en kobbersåpe —- kobbersaltet av visse
organiske syrer — og har den store fordel ikke å være
flyktig og er aldeles uopløselig i vann, så den kan
ikke senere utvaskes av materialet. Den er opløselig i
kullvannstoffer* som petroleum og får derved dennes
store inntrengningsevne i tre. Når petroleumen efter
nogen dagers forløp er fordampet, efterlates den kon
sentrerte Cuprinol i treets fibrer, hvor den med tiden
ytterligere herdner. Den er ikke giftig for mennesker
og dyr og har ingen skadelige virkninger på hendene
eller tøiet. Neddypning av treet i Cuprinol er den mest
effektive behandling. Hvor dette ikke kan gjøres, på
sprøites eller påstrykes treet grundig med pensel. —
Cuprinol er ikke dyrere enn maling og langt mere
effektivt til konservering; efter at det er blitt tørt kan
Mange er de som har forsøkt å efterlave Cuprinol,
men resultatet har ikke vært opmuntrende.
Der föreligger i det hele en rekke sterkt rosende
anbefalinger av Cnprinol, især fra en hel del danske
autoriteter som prof. 0. Winge ved Veterinær- og
Landbohøiskolen i København. Marine-, krigs- og
indenriksministeriet har i en årrekke anvendt Cuprinol
i de under disse ministerier sorterende bygninger, fyr
skib m. v., og hærens tekniske korps forlanger at all
seilduk der anvendes til telter, pressenninger, tauverk
m. v. skal impregneres med Cuprinol.
Også her fra landet föreligger der mange rosende
anbefalinger. Det anbefales f. eks. av Hjussopbyrået og
dr. Sopp. Salget alene i Norge er flere tusen kg. pr. år.
491
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
