Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 35, 1929
spenningsførende dele beskyttes mot tilfeldig berø
ring, har man en ekstra sikkerhet. Kravet om
berøringssikkerhet lar sig forøvrig meget lett op
fylle derved at nettspenningen må frakobles før
enn noen spenningsførende deler blev tilgjengelige,
en anordning som nu begynner å bli almindelig
anvendt.
for sikringer, stikkontakter og brytere. Der ligger
et meget stort arbeide bak disse forskrifter, og der
har av de forskjellige land sora deltar i arbeidet,
vært utført inngående undersøkelser angående de
forskjellige spørsmål. Der er også uteksperimentert
forskjellige meget sindrige prøveapparater som nu
blir anskaffet til kontrollanstalten.
Samarbeidet med elektrisitetsverkene har vært
meget godt, og man har fra forskjellige verker fått
innsendt prøver av tvilsomt materiell. Man har i et
par tilfelle måttet offentliggjøre advarsel mot kjøp
av materiellsorter som har vært solgt tiltross for at
de var nektet approbasjon. I det ene tilfelle hand
let det sig om en tysk såkalt sparesikring som et
tysk firma oversvømmet landet med. Dette firma
brukte også sluttsedler med multiplikasjonsfaktorer
således at bestillingsbeløpet blev inntil 10 ganger
større enn av kunden förutsatt. Der skal være solgt
for over 100 OOQ kroner her i landet av disse sikrin
ger, og enkelte firmaer skal ha fått sikringer for flere
1000 kroner. Medlemmene anmodes om å foranle
dige at firmaer som har kjøpt av disse sikringer
henvender sig til sekretariatet som vil ta sig av sa
ken i samarbeide med Norges Industriforbund som
også har tatt affære i denne sak.
Et annet spørsmål er de såkalte selvbyggersett,
der består av enkelte deler som radioamatørene
seiv setter sammen. For sådanne amatørbyggede
vekselstrømsapparater er det foreskrevet, at de skal
tilfredsstille de opstillede forskrifter og kunne ut
holde de foreskrevne prøver. Det eneste som kan
prøves på forhånd er imidlertid transformatorene,
og seiv om der anvendes approberte transformato
rer, har man selvfølgelig ingen garanti ra. h. t. ut
førelsen forøvrig, så en viss risiko vil der alltid
være ved de amatørbyggede apparater. A forby
disse, hvilket vilde være det eneste rasjonelle, lar
sig imidlertid heller ikke godt gjøre, da dette vilde
stenge hele amatørbevegelsen sora er av ikke liten
betydning for radioteknikens utvikling. Vi har
derfor, efter inngående å ha behandlet spørsmålet
med Telegrafstyret og radioeksperter, blitt stående
ved å forlange at de amatørbyggede apparater skal
være forskriftsmessige, og det får da bli radiofag
bladenes og radioforeningenes sak å sørge for op
lysningsarbeide. Dessuten har man nårsorahelst
adgang til å nekte apparater som ikke er forskrifts
messige.
Efterat man nu har fått Loven om tilsyn med
elektriske anlegg, er der optatt forhandlinger med
Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet
for å få vår materiellkontroll gjort gjeldende for det
hele land og for visse raateriellsorters vedk. få för
bud mot salg av materiell som ikke er approbert,
således som nevnte lov gir anvisning på. Et tilfelle
som det med Parnox-sikringene vil i såfall ikke
kunne gjenta sig.
Det kan i samme forbindelse nevnes, at også i
alle andre land tillätes anvendelsen av amatørappa
rater.
Den viktigste prøve som radioapparatene under
kastes er en spenningsprøve med 1500 V efterat ap
paratet har henstått 24 timer i fuktig luft. Berø
ringssikkerheten prøves ved hjelp av den normali
serte prøvefinger.
Radioapparater.
En ny type av forbruksapparater, som vi også
har måttet begynne å ta oss av er radioapparater
for nettilknytning, for hvilke forskrifter er ut
arbeidet. Det, som det ved disse apparater først og
fremst kommer an på er å skille radiosiden helt
fra nettsiden, og hertil anvendes ved vekselstrøms
apparater, transformatorer med elektrisk helt ad
skilte primær- og sekundærviklinger. Et spørsmål
som har vært meget omdisputert, er hvorvidt man
skulde opstille forskrifter for utførelsen av radio
siden, idet det har vært anført at radiosiden blev
den samme enten man tok driftsstrømmen fra lys
nettet eller fra en akkumulator, og at det da var
inkonsekvent å opstille forskrifter i det ene til
felle, og ikke i det annet. Nu har man innskrenket
sig til å forlange, at alle spenningsførende uisolerte
dele skal være beskyttet mot tilfeldig berøring, så
fremt nettspenningen ikke utkobles før disse dele
blir tilgjengelige. Angående ønskeligheten av dette
krav, kan vel alle være enige, for seiv på radiosiden
kan man komme op i spenninger på både 2 og
300 V, og strømstyrkene kan komme op i 30—50 mA,
Det forlanges at alle approberte radioapparater
skal bære föreningens merke. Approbasjonen gjel
der dog kun den sikkerhetstekniske utførelse og
ikke de radiotekniske egenskaper.
Hvad den økonomiske side av materiellkontrol
len angår, så har den også for 1928/29 båret sig med
de stipulerte avgifter. En mindre balanse på kr.
198,75 vil styret foreslå overført til Materiellkontroll
fondet, hvorved dette vil beløpe sig til kr. 458,28.
Budgettet for inneværende foreningsår foreslåes
med praktisk talt de samme inntekter som ifjor og
ballanserer med kr. 6530,00 mot kr. 6437,25 ifjor.
Avgiftssatsene er uforandret, men tilgangen på prø
ver noe stigende. I tilfelle der med Hovedstyret for
Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet opnåes en ord
ning om overtagelse av materiellkontroll for det hele
land, vil det opstillede budgett selvsagt bli for sne
vert. Men nevnte forhandlinger føres på det grunn
lag at der på Vassdrags- og Elektrisitetsvesenets
budgett bevilges et tilskudd til materiellkontrollan
stalten svarende til de økedc byrder, således at den-
Överledning fra primær- til sekundærsiden
kan dessuten forekomme, og derved at alle
499
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
