Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. Systematisk innsamling og bearbeidelse av er-
av 1923.
beskyttelse.
Nu 35, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
uten alt for store vanskeligheter kunde komme i
forbindelse med hverandre. Driftsbestyrer Gun
dersen blev så nylig opnevnt, og vi har hatt et møte,
hvor vi diskuterte fremtidslinjene. Vi enedes ora
å fastsette følgende arbeidsprogram;
som ennu ikke er helt løst er reguleringen. Det
minste reguleringstrin er nu vanligvis y4 eller /3 ,
men seiv dette er alt for stort for videre kokning.
Man burde ha et minste trin på l/8 eller 1/u, men
dette byr på praktiske vanskeligheter p. g. a. at man
da kommer ned i så små tråddimensjoner at hold
barheten bringes i fare. Det er imidlertid et par
fabrikker som arbeider med dette og forhåpentlig
vil der finnes en tilfredsstillende løsning. Et annet
spørsmål er standardiseringen av kokeplatenes
diametre, som der også arbeides med. For øvrig
bør platene utføres med så høit specifikt Wattfor
bruk som mulig uten at man derved risikerer at
platene slår sig, likesom også varmefordelingen bør
være miest mulig jevn. For øvrig kan nevnes at
komfyrene bør ha spillvannskuff, likesom de i me
kanisk og elektrisk henseende bør være solid kon
struert. Spesielt gjelder dette stekeovnsdørens
hengsler og låsmekanisme som er særlig svake
punkter. Dessuten bør elementene være lett til
gjengelige for revisjon og utskiftning. En utførelse
som i så henseende er meget tilfredsstillende er
svingbar anordning av komfyrplaten.
faringsresultater som er gjort av de forskjelli
ge verker siden rustkomitéens innberetning
2. Systematisk drevne forsøk med forskjellig rust-
Det kan nevnes, at vi har fått A/S Rorregårds
tillåtelse til å utføre prøver i de forskjellige fa
brikker, hvorved vi kan finne raotstandsdyktighe
ten ved de forskjellige dampes invirkning.
Jeg vil da rette en henstilling til medlemmene
om å støtte oss i dette vårt arbeid.
Likeså vil vi undersøke nøiere de rustfenomener
på jernkonstruksjoner, som befinner sig i rinnen
de vann, og som efter alt å dømme må skrive sig fra
vårfluelarvene.
Som herrerne muligens vil erindre, skrev jeg i
Elektroteknisk Tidsskrift nr. 5/1928, side 29, en ar
tikkel som het; «Rustdannelser på jernkonstruk
sjoner i rinnende vann i forbindelse med vårflue
larver.»
Efter at prøvene med platekomfyrene var fer
dig, er man gått i gang med prøvning av vaske
maskiner som nu begynner å bli mere og mere an
vendte, og hvorav der finnes ganske mange for
skjellige konstruksjonen Dette er jo temmelig kost
bai’e apparater, og det er derfor av betydning, å gi
publikum en orientering m. h. t. de forskjellige
typen Det som vesentligst er av interesse å få
bragt på det rene er: slitasjen på tøiet og vaske
evnen. Slitasjen må måles ved strekkprøver efter
hver vask, resp. efter en serie vaskninger. Sand
synligvis må der foretas en 100 vaskninger før der
kan merkes nogen slitasje. For besteramelse av
vaskeevnen kreves en standardisert tilsmusning av
tøiet med en bestemt farvestoffkonsentrasjon. Vi
dere må der anvendes et bestemt vaskemiddel, like
som der må undersøkes hvilken temperatur vaske
vannet bør ha, om tøiet bør være i bevegelse under
vaskeprosessen etc. På grunn av alle de spørsmål
som har måttet løses før prøvenes begynnelse har
man hittil kun kunnet foreta en del for-forsøk, men
vi håper å komme i gang med prøvene til høsten.
Da det sannsynligvls er mange som ikke har lest
artiklen, vil jeg her frerakomme med ei ganske kort
resumé av samme.
Jeg var tilfeldigvis ved Kykkelsmdanlegget en
dag bassenget var tørrlagt, og blev da opmerksom på
endel merkelige rustdannelser på jernkonstruk
sjoner i rinnende vann, som verksmester Myrvold
mente skrev sig fra noen små dyr, som han kalte
det. Dannelsene var i form av små knuter, av
fasong og størrelse som en halv valnøtt. De fantes
overalt på jernkonstruksjoner i rinnende vann, og
spesielt la jeg merke til dern på varegrindene, hvor
de tildels fantes i slike mengder, at de måtte in
fluere på gjennemstrømningstverrsnittet. Ut på hø
sten samme år fant jeg også en mengde av disse
smådyrene i turbinspiralene på Solbergfoss, og ved
nærmere undersøkelse viste det sig å være vårflue
larver. Efter at Solbergfoss-anlegget hadde vært i
drift i 3 år, fant jeg også på platekonussene i tur
binspiralene akkurat samme rustfenomener, som jeg
hadde sett ved Kykkelsrud. Rustknutene i Solberg
foss var imidlertid ikke blitt større enn en halv
hasselnøtt, men så hadde heller ikke anlegget vært
i drift mere enn 3 år. Skrapet man av disse rust
knutene, viste det sig at jernplatene var angrepet.
Platen var angrepet som om man skulde slått 3—4
kørnerslag med en temmelig budt kørner. Jeg
sendte da prøver av rustdannelsene inn til dr. Hol
wech, som ved å opløse disse i tynne syrer fant,
at de var gjennemlrukket av vårfluelarvenett.
6. Beretning fra Ruslkomiléen.
Ved ing. N, Kolbenslvedl.
Rustkomitéen har efter overingeniør Haga’s død
bestått av driftsbestyrer Gjestland, professor Ja
cobsen og ingeniør Kolbenstvedt.
På grunn av denne samraensetning har det vært
uråd å få noe koraitéarbeide i stand, idet Gjestland,
som byggeleder på Herøen, ikke har hatt tid, like
som heller ikke professor Jacobsen har hatt anled
ning til noe komitéarbeide. Alt tyder på, at disse rustdannelser er en direkte
følge av vårfluelarvenes virksomhet, og da det her
gjelder rustdannelser av temmelig store dimensjo
ner, raener jeg det vikle være av største betydning
Jeg henvendte mig da for en tid siden til gene
ralsekretæren og raeddelte, at enten måtte komi
teen opløses, eller man måtte få medlemmer som
501
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
