Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1) Å oversende modellen til de 28 land som hadde
deltatt i den 4. sesjon,
2) å anmode disse 28 land om å utfylle tabellene
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 1
og vannkraftanlegg. Anleggsutgifter ved fordelings
anlegg med transforraatorstasjoner, overføring, under
stasjoner og fordelingsledninger opgis særskilt, således
at oversikt skaffes over den samlede kapitalanvendelse
til konsumentenes husvegg.
Kulbeholdningen er også betydelig stor, hvilket natur
ligvis utelukkende skyldes Svalbard.
Det samlede forbruk av kull pr. innbygger er størst
i England, dernest kommer Kanada — lavest står
Danmark og Norge med 1 tonn pr. innbygger pr. år.
Den samlede årlige inntekt opgis for en gang salg
av energi fra kraftanleggene resp. fordelingsanleggene
direkte til konsumentene.
Efter kolonnene 7 og 8 har Norge den største
installerte generatorkapasitet eller 0,518 kW pr. inn
bygger. Dernæst kommer Schweiz med 0,336 og Kanada
med 0,306, Danmark er lavest med 0,036.
De samlede årlige driftsutgifter for den hele elek
trisitetsforsyning søkes tilveiebragt og spesifisert for
kjøpt energi, administrasjon, driftspersonale, brennsel,
vedlikehold, renter og amortisasjon.
Efter kolonne 9 har Norge ennu utnyttet den
minste del av sin forhåndenværende vannkraft, nemlig
ca. 15%, mens Schweiz allerede har utnyttet 69%.
Dette utkast til modell blev behandlet av komitéen
i møte i Paris i juni 1927 hvor der besluttedes:
Energiproduksjonen pr. innbygger pr. år er over
veiende større i Norge enn i de øvrige land. Dette
kommer derav at Norge har den største energimengde
anvendt i storindustri i forhold til innbyggerantallet.
Kolonnene 11 og 12 viser en betydelig større
årsbelatningsfaktor (Ba) for vannkraftanleggene enn for
varmekraften, ved hvilken siste årebelastningsfaktoren
er ca. 0,36
og foreslå ønskede endringer eller tilføielser i disse,
3) å anmode frie medlemmer av konferansen om på
samme måte å oversende deres uttalelse til komi
téen, enten direkte eller gjennem de institusjoner Middeltallet av de tre opgivne gjennemsnitlige
kullforbruk pr. produsert kWh var — efter kolonne
13 — ca. 0,9 kg. Det største kulforbruk viser England,
men det bør bemeikes at opgavene fra England ligger
litt lenger tilbake i tiden enn for de 2 andre land.
som beskjeftiget sig med de omhandlede spørsmål,
4) å forelegge konferansen i 1929 en mulig fullstendig
statistikk, samt et resumé av de resultater som
måtte bli en følge av de under punktene 1— 4
De anbragte kapitaler vil finnes i kolonnene 14—16.
For kraftanlegg og fordelingsanlegg tilsammen viser
det sig gjennemsnitlig å være anvendt ca. kr. 1670
pr. kW maksimalbelastning. Fordelingsanleggene koster
i gjennemsnitt ca. kr. 815 pr. kW maksimalbelastning.
Den samlede gjennemsnitlige anleggsutgift for kraft
anleggene alene utgjør altså ca. kr. 855. Denne for
deler sig med ca. kr. 765 på dampanleggene og ca.
kr. 885 på vannkraftanleggene. For Norge alene koster
vannkraftanleggene i gjennemsnitt ca. kr. 450 pr. kW
for alle anlegg, og ca. kr. 805 pr. kW for den til
borgelig bruk anvendte maksimalbelastning. Fordelings
anleggene koster i Norge ca. kr. 1050 pr. kW mak
simalbelastning — cfr. kolonnene 15 og 16.
Som følge av en henstilling under sakens diskusjon
i konferansen, beslultedes der i plenum å forsterke
komitéen med 2 medlemmer fra V Union Internationale
des Producteurs et Disiributeurs d’Energi Eleärique, hvilke
medlemmer forutsettes opnevnt av unionen seiv.
I overensstemmelse med disse beslutninger blev
den i konferansen deltagende modell for internasjonal
statistikk utsendt gjennem konferansens kontorer i Paris.
Det viste sig riktig som av komiteen förutsatt at
der vilde hengå adskillig tid forinnen statistikken
kunne ventes utfyldt i de forskjellige land, både fordi
tekniske opgaver vedkommende elektrisitetsforsyningen
gjennemgående forelå i meget mangelfull tilstand og
fordi der vilde medgå adskillig tid forinnen man kunde
vente iverksatt så inngående undersøkelser som vil
være nødvendige forinnen de forskjellige opgaver kan
skaffes tilveie.
Efter kolonnene 17 og r8, sammenholdt med
kolonnene 1 og 2 i tabell 2, var der gjennemsnitlig
innbragt pr. år pr. kW maksimalbelastning ca. kr. 273
og de årlige utgifter var ca, kr. 204, beregnet på
samme måte. Det vil av kolonne 17 og 18 sees at
der i Holland, England og Japan gjennemsnitlig er
opnådd et betydelig overskudd av driften, mens driften
i Norge gir et mindre underskudd.
Resultatet av modellens foreleggelse for de nevnte
28 land blev da også at svar innløp bare fra 7 land
og heller ikke disse land har kunnet gi fullstendige
opgaver. En sammenligning landene imellem av de årlige
inntekter og utgifter pr. kW maksimalbelastning, er av
megen interesse for Norges vedkommende. Mens
elektrisitetsforsyningen til borgerlig behov i England
og Japan som helhet gir et netto-overskudd av 40 %
og i Holland endog 50 %, er der i Norge et under
skudd på ca. 7%. Dette viser at elektrisitetsforsyningen
i Norge må være anlagt efter andre økonomiske prin
sipper enn i de andre land og at der i Norge er
større vanskeligheter å kjempe med i økonomisk hen
seende enn annensteds.
Det fører for langt her å gå nærmere inn på
detaljene. Efter komitéens egen innstilling i konferansens
dokument nr, 2 for 1929 er der trukket en del kon
klusjoner som er samlet i tabell 1. Kolonne 1 angir den
del av landets befolkning i procent som er eller kan
tilknyttes fordelingsnettene. Man vil se at elektrifi
seringen i Schweiz, Holland o. s. v. er meget langt
fremskreden i så henseende. Ikke mindre enn 99%
av Schweiz’s samlede befolkning har, eller kan få
elektrisitet.
I tabell 2 er der sammenstillet en del tallopgaver
som er utledet direkte av den foreliggende internasjonale
Efter kolonne 2 disponerer Norge betydelig mere
vannkraft pr. innbygger enn noe av de andre land.
nevnte foranstaltninger.
2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
