Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eh = 95° *i 0,5 i 1
i
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 1
statistikk. Kolonne 1 gir summen av samtlige maksimal
belastninger fra de land hvor denne sum er opgitt.
Kanada har kun opgitt generatorydelse i kW ink1 .
reserve. Regnes der rent anslagsvis med 20% av
denne generatorydelse som reserve og forutsettes der
videre at den øvrige generatorkapasitet er fullbelastet,
så skulde altså summen av maksimalbelastningene i
Kanada rent skjønsmessig kunne anslåes til 2,3 mill. kW.
Dette tall samt de derav utledede andre tall for
Kanadas vedkommende, er som meget usikre innført
i tabellen i parentes. Det synes dog som om suppo
sisjonen av den samlede maksiraalbelastnings størrelse
ikke kan være særlig langt fra virkeligheten.
pr, 1000 leverte kWh, endelig er i kolonne 20 opgitt
årsbelastningsfaktoren.
De i tabellene x og 2 gitte tall gjengir landenes
egne opgaver — alene med undtagelse av enkelte op
gaver fra Kanada der — som før nevnt — er skjøns
messig kalkulerte.
For Japans vedkommende er der i de offisielle
opgaver innløpet en feil for så vidt som anleggskapi
taler, inntekter og utgifter i sin tid blev opgitt altfor
høie. Besvarelsen innkom så sent at der ikke blev tid
til å innhente nærmere oplysninger. I skrivelse av 19.
oktober 1929 har imidlertid elektrisitetskontoret i Ja
pans kommunikasjonsdepartement meddelt at de op
gitte tall svarer til verdien av papirfranc og ikke til
gullfranc som i modellen var angitt som myntenhet.
De derigjennem reduserte tall er anvendt i tabellene
1 og 2. Forholdene i Japan skal for øvrig være ad
skillig foiskjellig fra forholdene i Europa — dette frem
går også ganske tydelig av tabellene.
Kanada, England og Japan har opgitt den samlede
installasjon resp. sura -av benyttet kW — altså medtat
både storindustri og energi anvendt til borgerlig bruk.
I England og Japan antas den aller vesentligste del
av energien benyttet i den borgerlige elektrisitetsfor
syning, jeg har i hvert fall i tabellen gått ut derfrå.
For Kanadas vedkommende derimot antas en vesentlig
del av generatorkapasiteten anvendt i storindustri.
Der föreligger ikke opgaver over hvor meget der i
Kanada anvendes til borgelig bruk. I Holland, Schweiz
og Norge er derimot opgitt den del av generator
kapasiteten som anvendes til borgelig bruk.
Forfatteren har forsøkt om der på grunnlag av
denne foreløbige internasjonale statistikk kan trekkes
noen slutning med hensyn til prisenes innflytelse på
elektrisitetsforsyningens samlede inntekter og forbrukets
størrelse.
Med andre ord — jeg har undersøkt om den tid
ligere av mig påviste avhengighet mellem inntekter pr.
kW maksimalbelastning og den gjennemsnitlige salgs
pris pr. kWh (karakteristikken) resp. avhengigheten
mellem den gjennemsnitlige kW-maksimalbelastning pr.
innbygger og den samme gjennemsnittssalgspris (for
brukskurven) som er funnet ved de enkelte verker
kan gjenfinnes i denne meget utvidede og mere om
fattende statistikk.
I kolonne 3 og 4 er beregnet hvor stor maksimal
belastning der faller på hver innbygger i landet, d. v. s.
summen av maksimalbelastningene efter tabell 2,
kolonne 1 og 2, er dividert med det samlede inn
byggerantall. Norge står høiest med 0,51 derefter
kommer Kanada og Schweiz.
Den samlede energiproduksjon er opgitt i kolonnene
5 og 6 og energiproduksjonen pr. innbygger finnes i
kolonnene 7 og 8. Det land hvor energien vesentlig
er anvendt til belysning; England, Holland og Japan,
viser et lite energiforbruk pr. innbygger, mens 3
land: Kanada, Norge og Schweiz har et betydelig
høiere energiforbruk.
De i kolonnene 9 og 10 angitte kapitaler refererer
sig til anleggenes hele kostende inntil husvegg, altså
kraftanlegg, overføringsanlegg, transformatorstasjoner
og fordelingsanlegg. Den del av anleggskapitalene som
angår fordelingsanleggene er angitt i kolonnene 11
og 12. Det vil av kolonne 12 sees at der i gjennem
snitt er anvendt 5 5 % av de samlede anleggskapitaler
i fordelingsanleggene, når man ser bort fra Kanada
som viser en så lav procent som 33,6. Dette skulde
iraidlertid tyde på at en vesentlig del av Kanadas
kraftanlegg anvendes til storindustri som ikke tiltrenger
fordelingsanlegg av nevneværdig betydning. De samlede
årlige inntekter er angitt i kolonne 13, i kolonne r4
til 17 er disse årlige inntekter fordelt på leverte kWh
pr. innbygger, pr. 1000 kroner anleggskapital og pr.
kW maksimalbelastning. Der vil av kolonne 15 sees
at inntektene pr. innbygger er ca. dobbelt så store
i Kanada og Norge som i England, Holland og Japan,
hvor en vesentlig del av energien synes anvendt til
belysning. I kolonnene x 8 og 19 er opgitt den samlede
anleggskapitals størrelse pr. kW maksimalbelastning og
Ar. 4øø
Fig. i viser den gjennemsnitlige årsinntekt pr. kW
maksimalbelastning for Belgien, Holland, Kanada og
Norge. Japan er ikke tatt med — punktet faller meget
overfor de andre, antagelig fordi forholdene i dette
land er adskillig forskjellig fra de europeiske forhold.
Den optrukne linje har ligningen:
Fig. i. Karakteristikk.
Arøøørjør 6/VA
4
fO
s ’
\300 —
£.
tv -*
’y’
Æ SV 7<:
I /
* /ØØ -/-
/
fo -h
\ /
I e
O Q4S jQ/Ø 0,/2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
