Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for 1 kVA </) < 10 000 kW,
Eis — 2E -}- 3000 V, P :>• 1 o 000 kVA.
P— Ydelse i kVA (kW).
II. Internasjonalt samarbeide.
2. Utvalget for maskin-normer.
For øvrig henvises til den tidligere uttalelse.
2. Prøvespe7ining.
der være fastsatt et periodetall, f. eks. minst 25
perioder eller muligens minst 50 perioder.
spenning Et-S med normal driftsspenning E.
No. 2, 1980 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
kommende grunnet omgivningstemperaturen av 35 0
istedenfor 40°. Ved revisjonen av våre normer var det
meningen å legge de nuværende normers »ramme«,
altså paragraffinndeling m. v. til grunn, således at sam
menligningen m. v. vil falle lettere.
Som resultat av utvalgets nasjonale arbeide blev
der fremlagt på møtet et nytt avsnitt av norske ord
lister over elektrotekniske betegnelser. Samtidig hadde
sekretariatet samlet disse lister sammen med de tidligere
av komitéen gjennemgåtte og vedtatte sådanne i et
trykt hefte med forklarende forord. Man gjennemgikk
dette nye forslag og besluttet å utgi ordlistene i den
fremlagte form som foreløbig norsk ordliste, med de
under behandlingen iøvrig vedtatte rettelser og
endringer.
Utvalgets mening var likeledes ved normenes revi
sjon spesielt å søke samarbeide med de innenlandske
fabrikker på området elektriske maskiner og transfor
matorer.
Innen utvalget går til definitiv utarbeidelse av re
visjonen av de nuværende normer, vil det gjerne i
hovedforsamlingen ha diskutert de her nevnte grunn
setninger.
Til slutning refererte prof, Jacobsen en henvendelse
som var skjedd fra tysk side til centralkontoret om å
få internasjonalt vedtatt avendelse av betegnelsen Herz
(med symbol Hz.) som enhet for frekvents. Arbeids
utvalget har megen sympati for den tanke å hedre
Hertz ved å benytte hans navn som enhet for en
elektrisk størrelse. Utvalget finner det imidlertid helt
upäkrevet å innføre noe særskilt navn for frekvens
enhet (per/sek.), og kan derfor ikke slutte sig til den
tyske komite’s forslag om å benytte Hertz’s navn som
betegnelse for en sådan enhet.
Blandt de fra I.E.C. oversendte papirer gir kun
R.M. 73 anledning til utvalgets uttalelser, idet vi finner
å burde gi uttalelser til de her givne spørsmål.
1. Med hensyn til metoden for å bestemme og
måle tapene ved virkningsgradsbestemmelse så er
utvalget fremdeles av samme mening som fremholdt
ved hovedforsamlingen ifjor.
Norberg Schulz var helt enig i utvalgets kon
klusjon. Vi vil tilføie at selv om kortslutningstapene ved
asynkronmaskiner med likestrømmagnetisering i sekun
dærviklingen ikke stemmer helt med de virkelige tap
ved fullast (hvad det heller ikke gjør helt for synkron
maskiner og ikke alltid helt for transformatorer), er
bestemmelsen av tåpene basert herpä dog ä foretrekke
fremfor fastsettelsen av et bestemt procenttall for ekstra
tapene.
Presidenten: I Tyskland og Østerrike benyttes denne
nye betegnelse allerede helt konsekvent over det hele.
Jacobsen: Ja, men Frankrike er imot. Prof. Skanche
har i utvalget antydet at man i høifrekvensteknikken
kunde ha bruk for en enhet for de større frekvenser,
f. eks. 1000 perioder, og kunde ha kaldt denne en
Hertz, hvorved navnet også mere blev benyttet til den
teknikk hvor det hørte hjemme. Ved likestrømmaskiner med vendepoler er det
samme tilfelle. Det vil ialfall sjelden forekomme at
kortslutningstapene rent ohmske tap gir mindre
»stray load losses « enn de virkelige ved samme strøm.
Likeledes vil de fleste foranstaltninger til å minske
kortslutningstapene også minske belastningstapene. For
likestrømmaskiner kan det forsvares at man som fullast
»stray load losses « regner f. eks. halvparten av for
skjellen mellem kortslutningstapene og ohmske tap ved
full belastningsstrøm. (Våre nuværende normer.)
Man enedes om å ta avstand fra det tyske forslag,
og herunder antyde prof. Skanche’s forslag, dog uten
å fremsette dette som komitéens forslag.
Prof. Faye-Hansen: I föregående hovedforsaraling
foreslo utvalget at vi skulde setté oss i forbindelse
med den svenske komité i anledning revisjonen av
de vesentlig felles normer. Det viste sig imidlertid
at svenskene allerede hadde utarbeidet sine nye normer
uten å søke samarbeide med oss sådan som det var
avtalt ved de nu gjeldende normer. Grunnen angis
som følger: a. I prøvespenningen til jord og mellem vindinger bør
» Orsaken varför vi underlåtit detta nu ligger i
övertygelsen om svårigheten att på ett eller annat sam
manträde kunna komma till ett acceptabelt resultat vid
en sådan delegationsbebandling. Vår egen kommite
har svällt ut till 11 medlemmar och vi ha knåpat med
detta förslaget på minst ett dussin sammanträden under
loppet av 4 år. Vi ha därför trott det vara mera
fruktbärande inhänta våra skandinaviska kollegers åsik
ter, sedan ett definitivt förslag kunnat framläggas.*
Med bensyn til formelen for prøvespenningen så
kan vi slutte oss til det svenske forslag for prøve-
Eis = 2E -J- 500,
for ydelser P lik eller under 1 kW (kVA),
Eis =2E —(— 0,2P-j- 1000 V,
Vårt utvalg kom efter korrespondanse til det re
sultat at vi da ved revisjonen av våre normer ikke bør
ta mere bensyn til overensstemmelse med de svenske
normer enn med de andre, som de tyske, engelske og
amerikanske, men at vi skulde søke mest mulig over
ensstemmelse med I.E.C.’s bestemmelser, dog med 5 0
høiere temperaturstigning for de fleste punkters ved-
E
b. Herved er den normale dnftsspenning til jord ——
E V 3
for trefasemaskiner og for enfasemaskiner.
2
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
