Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 3, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
gående ut på ønskeligheten av at utførelsen og besik
tigelsen av elektriske anlegg ombord i skiber, foregår
efter »Lloyds Register of Shipping»’s eller »Det norske
Veritas«’s nugjeldende regler for elektriske anlegg,
hvilke forskrifter er nøiaktig like. Enn videre ønskelig
heten av at besiktigelse av anlegg utføres av Sjøfarts
kontorets besiktigelsesmenn i passasjerskiber, hvor for
uten klassifikasjonsinstitusjonen, også Sjøfartskontoret
utfører besiktigelser.
som mål. Tal. var personlig absolut imot enlederanlegg
og kjente heller ikke noe krav om endring av de
norske forskrifter på dette punkt, likesom han antok
denne opfatning å være almindeligst gjeldende også
i andre land.
Thoresen: Ingen norske skib utstyres med enleder
anlegg seiv om de bygges ved fremmede skibsverfter.
Falkenberg vilde efter dette gjerne ha presisert at
N. E. K. var enstemmig om å forkaste enlederanleggene.
Noe forslag til internasjonale forskrifter på dette
område har Arbeidsutvalget ennu ikke kunnet utarbeide,
men efter å ha pjennemgått en rekke utenlandske
forskrifter, har vi funnet at »The American Institute
of Electrical Engineers« standard nr. 45, for juni 1927
(Recommended Practise for Electrical Installations on
Shipboard), er et godt grunnlag for internasjonale
normer på dette område. I disse normer er der tatt
hensyn til følgende utenlandske institusjoners forskifter;
American Bureau of Shipping, National Board of Fire
underwriters, Steam boat Inspection Service of the U. S.
Dept of commerce, Lloyds Register of Shipping,
Institution of Electrical Engineers, Bureau Veritas,
Germanischer Lloyd og Verband Deutscher Elektro
techniker.
Presidenten refererte derefter en fra den norske
komité for Conference Internationale des Grand Rese
aux Electriques mottatt skrivelse hvori meddeltes at
denne komité var blitt enig om at det internasjonale
arbeide for Norges vedkommende burde koncentreres
således at elektrotekniske spørsmål forberedes og for
handles av en institusjon. Som sådan föreslås Norsk
Elektroteknisk Komité, der i sä fall antas å burde
nedsette egne komitéer til förberedelse av deltagelsen i
internasjonale møter med elektroteknisk program.
Förberedelsen av internasjonale møter hvis program
også omfatter ikke-elektrotekniske spørsmål (som f. eks.
W. P. C.) forutsettes utført i intimt samarbeide med
øvrige interesserte norske organisasjoner. Komitéen
ønsket saken optatt til drøftelse på nærværende hoved
forsamling.
I forbindelse med ovenstående, kan oplyses at der
også i andre land, f. eks. Sverige, Danmark og Holland,
utføres det elektrike anlegg efter »Lloyds Register of
Shipping»’s og »Det norske Veritas«’s forskrifter.
Norberg Schulz: Conference Internationale des
Grand Reseaux Electriques blev startet i 1921 og er
nu en fast institusjon som behandler rent spesielle
elektrotekniske spørsmål. Det er imidlertid vanskelig
for en liten nasjon å kunne delta i alle disse forskjel
lige og viktige kommisjoner og å hevde sig i det in
ternasjonale arbeide hvis man ikke får en samling
istand her innen landet. Der er et intimt samarbeide
raellem disse Pariserkonferencer og I. E. C., derfor er
det også naturlig at I. E. C.’s norske avdeling blir det
samlende bindeledd mellem arbeidskomitéene innen
lands så meget mere som denne komité har statstil
skudd. Hvis N. E. K. slutter sig hertil er det Pariser
konferansens norske komités hensikt å overlate N. E. K.
ledelsen.
Som det vil forståes, er spørsmålet om ensartede
forskrifter for utførelse av elektriske anlegg ombord i
skiber i Norge, nu meget aktuelt. Arbeidsutvalget
foreslår derfor at Norsk Elektroteknisk Komité henstiller
til hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet
inntil videre å gå med på at elektriske anlegg ombord
i skiber som er utført efter »Lloyds Register of Ship
ping«’s eller »Det norske Verita«’s regler, kan god
kjennes av Elektrisitetstilsynet.
Herunder forutsettes at der foruten de kabler, som
er opført i de nevnte klassifikasjonsinstitusjoners tabeller,
også kan anvendes kabler som er utført efter norske
og tyske normer for sådanne, og at Statens og
klassifikasjonsselskapenes forskrifter samarbeides. Sekretæren pekte på at komitéens skrivelse gikk
meget videre enn Norberg Schulz’s forslag. Skrivelsen
tok sikte på en centralisering av alt internasjonalt ar
beide av hel eller delvis elektroteknisk natur i N. E. K.
mens siste taler kun nevnte Pariserkonferansen. Dette
siste lot sig enkelt ordne kun ved oprettelsen av et
nytt arbeidsutvalg hvor den nuværende komité trådte
inn. Det første derimot var en langt større affære som
ikke var uten økonomisk betenkelighet. Ved å stille
sig i spissen påtok man sig også i visst mon plikten
til å skaffe penger til virksomheten, noe som er van
skelig nok til den begrensede virksomhet vi har. Jeg
må derfor be nøie overveiet om dette er et klokt skritt
og ikke vil skade vårt egentlige virkefelt. Det er dess
uten lett nok å opnevne sig seiv til centralkontor, men
ingen her har mandat til å gi oss en sådan myndighet.
Jacobsen: Det var med skrivelsen hensikten at man nu
skulde ta skrittet fullt ut. Presidenten fikk sammenkalle
alle institusjoner til et møte hvor man kunde bli enig
Presidenten forespurte hvordan forholdet nu fra
tilsynets side var likeoverfor enlederanlegg, med skroget
som tilbakeledning, og om disse anlegg var godkjendt
av British Lloyd.
Thoresen: Ja det tillätes av British Lloyd, dog
ikke for tankskibe.
Presidenten fant at man gjennem I. E. C. burde
søke internasjonal bestemmelse for ikke godkjennelse
av enlederanlegg.
Norberg Schulz: Våre norske skibsforskrifter er
blitt til gjennem intimt samarbeide mellem de for
skjellige tekniske organisasjoner, og alle var den gang
helt enige om å forby enlederanlegg. Men for skib
som innkjøpes fra utlandet ferdige, har man måttet
strekke sig lengst mulig med dispensasjon, når anlegget
forøvrig har vært utført efter et større lands normer.
Ellers er inspeksjonen av disse anlegg nu vesentlig
lagt i Norske Veritas’s. hånd med dets egne forskrifter
Forsamlingen sluttet sig hertil.
33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
