Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 3, 1980 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 35
edene mai—august. Tariffen behandler: Bunnkraft ved detalj-fordeling, Spesial
r maksimalt uttatt kW. For- tariffer for varme-apparater, Hvorledes nettkraft-tariffen
hvorledes bunnkraft-abonne- bør utformes.
oreningene for å muliggjøre Nevnte nummer av »Era« utlånes gjerne til interes
1 meget lav pris. Artikkelen serte av N. E. V. F.’s kontor.
»Das Haus der EIektrotechnik« i Leipzig,
-o • v o, som omfatter alt innen den tyske elektroteknikk, holdes
- i\«<-\isireres av) mciltren 0 0 0 r
apent under arets varmesse fra 2.—12. mars. Interesserte
x 5 grensa fra nn’ °S utland gis anledning til på eit sted å skaffe
£ sig kunnskap om alle de nyheter som i de siste må-
|BvmnV\rc\ft neder har utviklet sig på de forskjellige områder innen
) KWk-aycjtft elektroteknikken.
, V Elektrisk drift for verktøiraaskiner av alle slags er
I2m«dn. å se i »Haus der Maschinenschau« (Halle 9), som
mkraft-tariffens prinsipp. holdes åpent i det samme tidsrum.
og 3,5 øre pr. kWh i månedene mai—august. Tariffen
inneholder ingen avgift for maksimalt uttatt kW. For
faderen gir anvisning på hvorledes bunnkraft-abonne
mentet kan utnyttes av foreningene for å muliggjøre
levering av varmeenergi til meget lav pris. Artikkelen
’2 mlct ia_rrudn.
Diagram som viser bunnkraft-tariffens prinsipp.
ADonnentenes spalte
Ønskekvisten og kraftledningene. søkelser av problemet. Med hensyn til den tekniske
høiskole stiller dog saken sig noe anderledes. Her har
man vel andre og mer fruktbare problemer å sysle med.
Motto: Mundus vult decipi.
De atmosfæriske forstyrrelser på kraftledningene og
midlene til deres bekjempelse har helt siden man be
gynte å bygge luftledninger vært et fruktbart felt både
for fabrikanter, opfinnere og skribenter — ikke minst
for de siste.
Jeg har personlig ved tid og leilighet syslet litt
med ønskekvisten og interessert mig for å finne ut hvad
der kunde ligge til grunn for dens utslag, og jeg mener
da med sikkerhet å ha kunnet påvise at det hele beror
på sansebedrag.
jeg kan i hvert fall få ønskekvisten til å gjøre de
prektigste utslag når som helst og hvor som helst.
Efter hånden synes dog den erkjennelse mer og
mer å ha vunnet innpass at hvad der hittil er skapt
av såkalte lynavledere og spenningsbeskyttelsesapparater
er til mer skade enn gavn, — når undtas Petersen
spolene og dermed beslektede apparater samt muligvis
jordledningen på toppen av mastene.
At man av og til finner vann der hvor kvisten gjør
utslag er jo ikke noe merkelig. De som går med kvisten
for å finne vann og som virkelig i mange tilfeller viser
sig å kunne påpeke tilstedeværelsen av vann i rimelig
dybde er jo folk som er beskjeftiget med brønngrav
ning og eller vannsøkning, og som derfor i regelen
allerede på forhånd noenlunde sikkert kan si hvor der
er utsikt til at man kan ha hell med sig. Dermed vil
jeg ikke ha sagt at ikke mange av dem er i god tro.
Ønskekvisten virker nemlig på en høist overraskende
måte helt til man har funnet ut knepet.
Imidlertid arbeides der jo fremdeles ufortrødent med
saken, og herr ingeniør W. R. Blumer som jo er en av
våre mer kjente eksperter på lynavlederområdet, med
deler i dette blads nr. 1 for iår at man nu i Tyskland
mener å ha funnet et apparat med større fremtidsmu
ligheter til dette øiemed i »ønskekvisten«.
Prof. Petersen skal endog ha meddelt ham at øn
skekvisten er videnskapelig undersøkt i Tyskland. Om
undersøkelsens videnskapelige resultater synes profes
soren dog ikke å ha ytret sig, og det skulde unektelig
være interessant å få høre litt mer derom. På den
måte vilde man jo også kunde undgå å gjøre det
samme arbeide to ganger. Noen grunn til å hemme
ligholde resultatene har de tyske videnskapsmenn neppe.
Det skulde glede mig om jeg engang kunde få
anledning til å fremføre ønskekvisten i frihet på et av
Elektroteknisk Förenings møter. Man kunde jo så efterpå
drøfte om hvor vidt föreningen skulde vedta en reso
lusjon om å henstille til den tekniske høiskole å ta op
en videnskapelig undersøkelse av saken. Kunde man
derved bidra til å få slått en pæl gjennem denne snur
rige levning fra sortekunstens dager som nu merkelig
nok synes å gjennemgå en foryngelses-prosess som endog
gjør den kraftig nok til å trenge inn på den moderne
teknikk’s område i det herrens år 1930, så vilde det
måskje allikevel være en opgave som kunde sies å være
en teknisk høiskole verdig.
Herr Blumer mener at det vilde være en smukk
opgave for både landbrukshøiskolen og den tekniske
høiskole å bidra til å få ønskekvistens betydning viden
skapelig bevist.
Ved vår landbrukshøiskole har jo ønskekvisten en
varm beundrer i herr professor Hasund som allerede
tidligere har offentliggjort avhandlinger om ønskekvis
tens vidunderlige egenskaper så her skulde man kanskje
med fordel kunde fortsette de videnskapelige under-
Arendal, 10. januar 1930.
T. IV. Borihen.
LffeKt
n Ail 1
I I [ trere
> .. i ~~y
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
