Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
NE: 4 OSLO 5. FEBRUAR 1930 43. AARG.
Innhold:
Høifrekvenstelefonien idag
og dens anvendelse for de verker på Østlandet.
samkjørende
Av ingeniør H. I. Lindemann.
Rdnä&foss
Rjukan’
Organ for yi ’Xr Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening fH I I Norske Elektricitetsverker:
Norske Elektricitetsverkers Förening -A. • -I- • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10. 00 halvårlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvärlig
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. Annonsepris Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Høifrekvenstelefonien idag og dens anvendelse for de samkjørende verker på Østlandet. Av ingeniør H. I. Lindemann. — Inter
nasjonale forskrifter for installasjonsmateriell. — Forslag til driftsadministrasjon ved Nore kraftverk. — Propaganda. —• Personalia.
Bøker og tidsskrifter. — Mottatte kataloger, prislister etc. — N.E.F. — Kobber- og oljenotering.
sempelvis kan nevnes at leie av en telefonlinje fra Oslo
til Solbergfoss (ca. 40 km.) vilde komme på ca. kr. 6000
pr. år.
De samkjørende verker på østlandet har i disse dager
overtatt en del nye trådløse stasjoner hvorved der del-vis
er etablert nye telefonförbindelser, og delvis er utbedret
allerede eksisterende förbindelser. Under idriftsettelsen
av telefonene blev der foretatt inngående prøver for å
bringe driftssikkerheten m. v. på det rene samt få kon
statert nytten av de monterte sperrespoler etc. Da de
nye høifrekvenstelefoner som her er anvendt ennu er
lite kjent, kunde det tenkes at nedenstående beskrivelse
av anleggene med de utførte forsøk vilde ha interesse
for dette tidsskrifts lesere.
Man har derfor måttet se sig om efter andre mere
billige og driftssikre förbindelser, og man har da i første
rekke de høifrekvente driftstelefoner som nu har vært
i drift i ca. 10 år, for de eldste anleggs vedkommende.
De nu leverte trådløse telefonstasjoner er alle av
Telefunkens fabrikat.
Før der gås til en almindelig beskrivelse av appa
ratene vil vi se litt på hvilke telefoner som ved siden
av de trådløse står til disposisjon for samtaleformid
lingen mellem stasjonene.
Man har da først de almindelige driftstelefonfor
bindelser. Man er ved disse ofte genert av forstyrrelser
av forskjellig art som brudd og linjefeil på grunn av
sne og vindbelastninger, generende induksjon fra nær
liggende sterkstrømledninger, samt endelig den mangel
at telefonen settes helt ut av drift i tordenvær, når
det kanskje var mest påkrevet å ha en sikker forbindelse.
Ved siden herav kommer utgifter av forskjellig art
ved bygning ev egne telefonlinjer, samt ikke minst
disses vedlikehold ved eget personale.
Det ligger i sakens natur av hensyn til induksjons
forstyrrelser, at en sådan driftstelefonlinje ikke kan
føres parallelt kraftledningene og man er således ved
arbeider ute på linjen avskåret fra å komme i hurtig
forbindelse over driftstelefonen.
Driftserfaringer har vist at man sjelden risikerer at
alle tråder i en kraftoverføring samtidig blir brutt, og
man får derfor når man også benytter kraftledningen
som telefontråd en meget sikker høifrekvent telefon
förbindelse.
Alle disse mangler blir helt avhjulpet hvis man går
til forlegning av driftstelefoner i særskilt telefonkabel,
men omkostningene herved blir så uhyre, at man i
vårt land med de store avstander kun undtagelsesvis
kan tenke sig en driftstelefon forlagt i kabel.
Da man ved den store tråddiameter og trådavstand
har en meget liten dempning kan man benytte høiere
frekvenser for bærebølger enn hvad man ellers kunde
anvende. Almindelig anvendt er derfor frekvenser fra
50 000 til 300 000 Hertz, tilsvarende bølgelengder fra
6000 til 1000 meter. Man benytter da fortrinsvis de
Endelig kan man leie linjer av rikstelefonen, men
omkostningene hermed er også så store at det kun
blir tale om denslags leie for kortere avstander. Ek-
Fig. I.
39
"* 7¥\
y^v^Os\ci\
Li f\i\ Na
. FleaSker — — s f *1 \ "A
Laqen___—,—o—T rPuRehqtl \A J \ ’ /
. Mjøndolen \ l’
AH,f058 /^0lberqf°
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
