Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
/
Transformotor
irrer É É Sperrer
/—i |—/•“røMfl’-
Sklnne-l! H Skinne-
høiapenmn
No. 4, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
den ledningstråd hvortil telefonen er knyttet. Man kan
når man har innebygget sådanne sperrespoler også
telefonere på kraftledningen seiv om denne er jordet.
Se nærmere herom senere under de utførte forsøk.
For utendørs montasje omgis sperrespolen av en
vanntett kappe.
Telefonskapet tilkobles som høispentledningen gjen
nem en kondensator. Prinsippet for skapets kobling
er gjengitt i fig. 5, hvor den venstre halvdel er sender
siden og den høire mottagersiden. Som man vil se av
skjemaet, så kommer man efter kondensatoren først til
en grovere gjennemslagssikring, som slår over ved ca.
2000 Volt, så passeres en 2 Amp. smeltesikring i rør
og endelig en finere gjennemslagssikring med overslags
spenning på ca. 500 Volt. Nu er skapets primærkrets
på forhånd prøvet med en spenning av 5000 Volt mot
jord og man kan derfor farefritt kortslutte kondensa
toren uten å beskadige skapet. Dette er da også blitt
gjort med en 60 kV kondensator, ja man har sogar
herunder telefonert for å demonstrere det farefrie ved
telefonen.
Ved de første trådløse stasjoner anvendte man en
særskilt antenne strukket under fjernledningen, eller
også tilkoblet man telefonen til en gjennemgående
jordline som da bare var isolert på 2 master nærmest
telefonen. De anvendte kondensatorer har nu en kapa
sitet av 0.001 /iF. For spenninger inntil 60 kW an
vender man en kondensator, for høiere spenninger
to kondensatorer i serie.
Hvor kraftledningen passerer koblingsstasjoner eller
skinnebrytere, hvor det kan tenkes at linjen kan bli
brutt bør man anvende en brokobling, for at man
kan ha en sikker telefonförbindelse ved de forskjellige
koblingstilstander. Fig. 6 viser prinsippet for en sådan
brokobling. Man har to kretser, som hver avstemmes
på sin bølge. En komplett bro består av 4 sperrer,
2 kondensatorer, 2 overslagssikringer med motstander
for avledning av statiske ladninger og endelig selve
broen. Hvis det kun er en skinnebryter på linjen
som skal forbikobles faller sperrene vekk. Dette har
også den fordel at hele broen er kortsluttet ved inn-
koblet skinnebryter, hvorved man undgår den svekkelse
som enhver broförbindelse representerer. Se senere
under forsøk.
Som koblingsskjemaet (fig, 5) skjematisk viser, er
sender og mottagersiden sammenkoblet således at til
knytningen kan skje til et vanlig centralbord, hvorfra
så samtalene videre kan formidles. Anropet skjer ved
en nummerskive på centralen, idet man ved å inn
stille et nummer setter senderen i virksomhet og man
kan da ved næste gang å velge nummeret til den
stasjon man vil samtale med komme i forbindelse med
denne stasjon. Som fig. 7 viser har koblingskassen
også 3 lamper. Ved anrop fra en stasjon lyser den
venstre (grønne) lampe samtidig som en paralellkoblet
klokke ringer. Når man så svarer på anropet ved åt
man kobler inn stasjonens sender med bryteren lengst
tilhøire, slukker den grønne lampe samtidig som den
høire (røde) lampe lyser op. Denne lyser sålenge sam
talen pågår. Når samtalen er ferdig og den stasjon
man samtaler med kobler sig ut lyser den midtre
(hvite) lampe op, og når man kobler egen stasjon ut
slukker endelig både den hvite og den røde lampe.
Da stasjonen har nummerskive-anrop og er tilknyttet
centralbordet skulde man tro at den trådløse også
kunde tilknyttes en automatisk bycentral eller en liten
automatisk hustelefoncentral. En sådan tilknytning betyr
Fig. 7.
Fig. 6.
41
f* ’’
Høispenninqs - /J I—/—
lerinmq c, se,-,.
1 okmne-=! g okmne-
bryfer bryter
=i= Kondensator
|T“ “Ti
il rV\M/\AMAAi * * 2
i rf u-TMi
[WWVWWS
• L —X—*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
