Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lampeholdere.
1980, No. 6
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
gjengehylse blir stående igjen i elementet. Videre
har man under overveielse å innføre en mekanisk
prøve av patronlokkene, som hittil har lett for å gå
istykker. Hensikten hermed er imidlertid ikke å
utelukke porselen i sin almindelighet. men kun de
mindre gode kvaliteter. Der finnes forøvrig også
andre keramiske stoffer, som på grunn av sin
store mekaniske motstandsevne er bedre egnet
for dette spesielle øiemed enn porselen. Det sam
me gjelder også med hensyn til sokler for stikkon
takter og brytere. Gjengehylsen i lokket skal utføres
av kobber eller kobberlegering med minst 80% kob
ber, mens alle andre strømførende deler skal inne
holde minst 63% kobber. Kvaliteten av disse metall
deler kan være høist forskjellig og til kontroll herav
er foreskrevet en korrosjonsprøve, som består
deri at metalldeler som består av kobber eller
kobbørlegeringer, i en time legges ned i mettet van
dig opløsning av kvikksølvklorid. Efter å være tatt
op av badet må de da ikke ha noen riss eller
sprekker.
nisk henseende. Berøringssikkerheten er således,
både ved innskrudd lampe og ennu mere under
selve innskruningen, meget liten og dessuten kan
man, hvis man holder i porselensringen eller Lap
pen, mens man skruer inn lampen, lett skru hele
holderen fra hinannen, så kun den spenningsføren
de gjengehylse og hunnen av holderen blir hengende
igjen. Selve porselensringen er også meget usolid
og slåes derved lett istykker. En av de opgaver man
stillet sig var derfor å gjøre holderne berørings
sikre, så at man hverken ved innskruing av lampen
eller efter at lampen er innskrudd skal kunne kom
me i berøring med spenningsførende deler, hver
ken på selve lampesoklen eller på holderen. Heller
ikke må holderens gjengeblikk være spennings
førende når holderen er tom. Denne opgave er,
så vanskelig den enn kan synes, allerede løst av
en rekke firmaer, og holdere som tilfredsstiller
ovennevnte krav er allerede bragt i handelen. Imid
lertid har det ved nærmere undersøkelse dessverre
vist sig, at disse holdere ikke kan anvendes for alle
lampefabrikata på grunn av at lampesoklene ikke
er ganske ens. Mens de således passer for Osram
iamper og fabrikata med lignende sokkelform, kan
de derimot ikke anvendes for Philipslamper, som i
disse holdere ikke får kontakt. Efter at lampefir
maene nu alle står sammensluttet, er det imidlertid
rimelig at de enes om en så forholdsvis liten detalj
som selve sokkelens utformning, og det vil da for
håpentlig også skje innen alt for lang tid. Inntil
da kan imidlertid de nye berøringssikre holdere
ikke anvendes hos oss, hvor jo begge de nevnle lam
pefabrikata har meget stor utbredelse.
Som høiesfe overtemperatur utvendig på lokket
er foreskrevet henholdsvis 55, 65 og 75° C. for sik
ringer inntil 10, 25 og over 25 A. Temperaturmålin
gene skal foretas ved hjelp av smeltemetaller eller
thermoeleraenter, ikke med thermometer. Av smel
temetaller er uteksperimentert en hel serie for for
skjellige temperaturer fra 65 og helt op til 430° C.
Disse smeltemetaller som vesentlig består av legerin
ger av bly, tinn, vismuth og kadmium, eller bly, tinn
og zink eller antimon i forskjellige forhold, har den
store fordel, at de kan anbringes i ganske små
mengder på inn- og utvendige deler, hvor man har
vanskelig for å få anbragt thermoelementer. De har
også absolutt fikserte smeltepunkter.
En annen forandring av lampeholderne, som er
av ikke mindre betydning, er overgangen fra metall
for de utvendige deler til isolerstoff, hvorved man
også vil opnå berøringssikkerhet i tilfelle av över
ledning inne i holderen, hvorved en metallholder
blir satt direkte under spenning. På grunn av at de
isolerstoffer som kommer i betraktning for dette
øiemed for liden vanskelig kan utføres helt varme
sikre for høiere temperatur enn ca. 180° C., er der
foretatt særdeles inngående undersøkelser angående
de temperaturer, som kan forekomme i forskjellige
typer av armaturer. Ved anvendelse av den største
lampestørrelse som kan anvendes i almindelige hol
dere, nemlig 200 W., er konstatert at temperaturen
i ugunstige tilfeller kan komme op i omkring 180°
C. og det vil av den grunn være ønskelig å anvende
isolerstoffer, som har en varraesikkerhet av 200° C.,
hvilket formodentlig lar sig gjøre. Allerede nu skul
de man imidlertid kunne foreskrive isolerstoff for
alle vanlige lampeholdere når undtas holdere i spe
sialarmaturer, der som regel leveres med innmon
tert holder der i så tilfelle inntil videre kan tillätes
av metall.
Forskrifter herfor blev også behandlet på det
forrige møte, som IFK avholdt, og forelå nu i
2nen omarbeidede utgave. Lampeholdere er vel kan
skje den mest utbredte elektriske forbruksartikkel
og man har derfor viet dem spesiell opmerksomhet,
så meget raere som de holdere, man nu har, er langt
fra tilfredsstillende, hverken i elektrisk eller meka-
For gjengeblikk og andre strøm- eller spennings
førende metalldeler i lampeholdere er der foreskre
vet lignende kobberlegeringer som for sikringer, og
kvaliteten av disse deler vil også her bli kontrollert
Fig. ii. I dette skap frembringes fuktig luft, hvori prøveobjek
terne lagres i 24 timer, hvorefter spenningsprøve foretas.
74
Essi
1I i I
ly
.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
