Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 11
nyttes til å skaffe ekspansjon ved å slippes efter å ha
vært sammentrykket. En liten vannansamling ved 4
yder den ønskede vanndamp. Sammentrykkes og slippes
gummibolden uten strøm på glødespiralen merkes intet.
Men straks man under glødningen sammenpresser böl
den og sä slipper den, finner en intensiv tåkedannelse
sted som sees på skjermen som sterke mørke hvirvler
pä den ellers jevnt belyste flate. Straks ekspansjonen
ophører, hvilket kan effektueres ved å klemme på
bolden igjen, försvinner all tåkedannelse for å begynne
på ny straks ekspansjonen igjen settes i verk.
øieblikket. Dette er således også årsaken til at brytere
med eksplosjonskammer (»Löschkammer«) seiv med
enkelt brudd er så effektive. Den hurtigste måte å av
kjøle en dampmengde på er nemlig å utsette den for
en rask adiabatisk utvidelse. Dette er nettop det som
skjer i eksplosjonskammeret idet kontaktene går ut av
dette. Kontakten seiv virker som et sugestempel sam
tidig som det høie trykk blæser sig ut av den frigjorte
åpning og bevirker herved en intensiv avkjøling av
dampen. Hvad er så den fysikalske forklaring av for
bindelsen mellem lysbuespenningen og temperaturen,
således som den er uttrykt i ovenstående ligning?
Jo, forbindelsen er den at dampen ved avkjøling vil
gå over fra overhetet damp til mettet damp, hvor de
fint fordelte, fortettede veskeblærer vil klebe sig til de
frie ioner i lysbuen og gjøre disse så tunge at de ikke
kan bevege sig med sin vanlige hurtighet og frem for
alt ikke lenger kan formere sig ved støttionisasjon.
For dimensjonering av oljebrytere har det da stor
betydning å studere ved hvilke trykkforhold man op
når den mest intensive avkjøling ved en viss utvidelse.
Det har da vist sig at dette finner sted ved overtrykk
mellem o og 5 atra. og at ved trykk over 50 atm.
praktisk talt ingen effektiv avkjøling kommer istand.
For konstruksjon av eksplosjonskammerne har, dette
enorm betydning.
Når spenningen kommer igjen ved strømmens pas
sering av null i det øieblikk kontaktene åpnes, er der
normalt i mellerarummet mellem polene fullt av frie
ioner efter lysbuen. Ved spenningens tilbakekomst
drives disse proporsjonalt med spenningen mot polene.
Jo høiere spenningen er dess mere påheng av damp
blærer trenger ionene for å bli så trege at de ikke
kan innlede en ny ionestrøm. Og jo hurtigere tempe
raturen synker dess intensere er produksjonen av
mettet damp. Heri ligger förklaringen til det i lignin
gen uttrykte forhold.
Men i hele den her anførte betraktningsmåte ligger
da også straks den logiske overgang fra oljebryter til
’i>ekspansjonsbryter<i.. Man innser nemlig at hele det
store oljevolum som finnes i en moderne oljebryter
nærmest er en dødvekt med kun sekundære funktioner.
Under en brytereksplosjon derimot kan all denne olje
være av voldsomt ødeleggende virkning. Kan man
derimot efter det her omhandlede prinsipp gjennem
dampekspansjon få slukket lysbuen i rette tid, spiller
hele det utenfor liggende medium ingen aktiv rolle
og kan helt bortfalle. På dette prinsipp er da Siemens’
ekspansjonsbryter bygget og er vist i skematisk utfø
relse i fig. 3.
Det egentlige årsaksforhold kunde kanskje tydeligere
været uttrykt ved at man i formlen istedenfor dT hadde
anvendt dn hvor n var antallet av mettede damp
molekyler. Alene ett dampmolekyl forhøier elektronets
masse ca. 33000 gange, og da en sådan forbindelse
straks har bestrebelse efter å trekke ytterligtre mole
kyler til sig, blir på et øieblikk massen milliondoblet.
Her er vist 3 forskjellige utførelser, hvorav fig. 3 a
særlig egner sig for høie spenninger og 3 c for store
strømstyrker og lavere spenninger. Som veske til for
darapning er anvendt rent vann, og den mengde som
Et apparat som anskueliggjør dette fenomen, Wilson
effekt som det kalles, på en meget klar måte, blev
forevist og sees i fig. 2. Det består av en firkantet
kasse med glassvegger i to ender, så at en lysstråle
fra lyskilden 3 kan sendes gjennem kassen og projek
teres på skjermen 6, Glødespiralen 7 vil ved sluttet
strøm utsende elektroner og gummibolden 5 kan be
fordamper ved hver utkobling er rent forsvindende, så
at påfylning kun trenges efter over 10 koblinger og
også da kan skje på enkleste måte under full drift.
Figuren taler i øvrig for sig seiv.
Men så kom det store spørsmål: Hvad skal man
gjøre i friluft og kolde innendørs mm om vinteren
for å undgå frysning? Der blev forsøkt forskjellige
Fig- 3- Skjematisk utførelse av ekspansjonsbryteren
Fig. 2. Apparat til fremvisning av Wilson-effekten.
132
40 . |
F3 B=^
// 1 c=?.—.1 1- imfeh; b—
f 1 ffl ]|T 1
CksEp § Ep |
a b c
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
