Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ved 100 Amp. i kontaktledning = 0,8 Volt
» kortslutninger = 20—30 Volt
ved 100 Amp. i kontaktledning = 50 Volt
» kortslutninger = 400—600 Volt
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. Il, 1930
Alle svakstrømslinjer og apparater må da være ekstra
solid bygget, og faremomentet overfor betjeningen
må elimineres ved metallisk adskillelse av apparat og
linje; ved mange raelleraapparater på en linje er vel
ikke dette noen heldig metode. Bedre er da A.E.G.’s
utførelse, idet overspenningssikringene, ved hjelp av en
egen »koblingsspole», bringes til å funksjonere absolutt
samtidig; akkustiske sjokk er derved helt utelukket, og
dog er linjens overspenningsbeskyttelse helt effektiv.
»sugeavsnitt», Magnetiseringsstrømmen kan holdes me
get lav ved normal drift, og innen riraelige grenser ved
kortslutning; lekasjestrømraen er normalt heller ikke
svært høi, anslagsvis 3 % av kontaktledningsstrømmen
og følgelig blir banens induserende virkning utad kraftig
redusert. Sugetransformatorenes, eller som de hos oss
kalles, sportransformatorenes gunstige virkning vil ty
delig fremgå av data, som er hentet fra raålinger på
Ofotbanen. Denne bane var oprinnelig ikke utstyrt med
sportransforraatorer, og man målte i før nevnte telefon
linje induserte spenninger som beløp sig til;
De foranstaltninger man kan gjøre i et 3 fasenett
for å redusere svakstrømsforstyrrelsene er ikke mange.
Da det er vanskelig å oprettholde en strøm og spen
ningslikhet i de 3 faser, seiv ved normal ledning, vil
en induksjonsvirkning neppe være til å undgå. Man
kan i noen grad hjelpe på det ved å »sno« kraftled
ningen eller ved å krysse fasene med visse, ikke for
lange mellemrum. Dette middel hjelper dog ikke mot
farlig induksjon ved feil i 3-fasenettet. De tyske be
stemmelser for »Näherungen« av 1925 sier da også
helt enkelt at »beskyttelse mot farlige spenninger på
svakstrømsledningene skal skje ved å ta tilstrekkelig
avstand mellem svakstrømsledning og sterkstrømsled
ning, ikke ved å sno denne, da dette kun hjelper på
forstyrrelsen«. Hvad »tilstrekkelig avstand» vil si, kan
selvsagt kun avgjøres for hvert spesielt tilfelle, når alle
data vedrørende driftsmåte og sannsynlige kortslutnings
strømstyrker er gitt. Man regner i Tyskland at 300 m.
er den minste avstand man kan tillate hvis linjestøien
skal kunne holdes innen 5 mV-grensen; faremomentet
ved feil i 3-fasenettet får da utkobles ved en effektiv
og pålitelig overspenningsbeskyttelse. Ved elektriske
baner vil »tilstrekkelig avstand» til en telefon-luftlinje
som skal være uforstyrret ved normal drift på banen,
antagelig si noe slikt som 2—3 kilometer, en avstand
som meget vanskelig kan opnås mange steder i vårt
land, bl. a. av den grunn at telefonlinjene av vedlike
holdshensyn bør følge landevei eller jernbane i en
rimelig avstand. På Ofotbanen består jernbanens telefon
linje på en strekning av ca. 20 km, av en luftlinje i
en midlere avstand av 100—150 meter. Som før nevnt
var da støispenningene utillatelig høie ved normal bane
drift, likesom kortslutningenes virkning var helt voldsom.
Efter at sportransformatorer var blitt montert måltes
derimot:
De induserte spenninger er gått voldsomt ned, nemlig
til 1,6 °/o av sin oprinnelige verdi ved normal drift,
og til 5 % ved kortslutninger. Dette har naturligvis
også hjulpet betydelig på linjestøien, om enn ikke i
samme grad, da sportransformatorenes virkning ved
hørefrekvens ikke er så gunstig som for den grunn
frekvens de først og fremst må bygges for.
Ved innkobling av sportransformatorer i et bane
anlegg blir det således mulig å opnå forstyrrelsesfri
drift av en telefonlinje i 100 meters avstand fra banen,
notabene når telefonlinjen seiv er i feilfri stand; ved
usyrametri i denne vil linjestøi naturligvis inntre.
Jernbanens egne ledninger kan iraidlertid kun i
undtagelsestilfelle legges så langt undav; når det dreier
sig om en lokalbane eller baner med stor trafikk av
persontog er en slik linje raeget lite hensiktsmessig;
for det første skal jo jernbanens ledninger innføres i
jernbanens egne stasjoner, hvilket på en lokalbane vil
si at luftlinjen i 100 meters avstand måtte avbrytes av
inntakskabler med relativt korte mellemrum; og for en
hovedbane med utpreget persontrafikk, men kanskje
store stasjonsavstander, vil bruken av togtelefon mellem
stasjonene være meget vanskelig for ikke å si utelukket.
Jernbanens egne svakstrømsledninger må derfor som
regel føres på banens egen grunn, hvilket hos oss vil
bety at avstanden til kontaktledningen vil ligge mellem
5 og 20 meter. En uforstyrret drift av svakstrømsled
ningene vil derfor kun være mulig ved kabling av dem,
seiv ved anvendelse av sportransformatorer.
I slike tilfelle får man gå til en forbedring av
banens kontaktledningssystem, da seiv en kabling av
telefonlinjene ikke er effektiv nok til å minske ulempene
ved kortslutninger. Den måte som hos oss er anvendt
for å øke baneanleggets symmetri består i innsetning
av såkalte »sugetransformatorer» raellem kontaktledning
og skinnegang. Tenker man sig at der i figur 6 inn
tegnes strømtransformatorer mellem kontaktledning og
skinnegang vil man lett se at den oprinnelige skinne
strøm, som man kan vise er indusert av kontaktled
ningsstrømmen, blir bragt op på høide med denne,
ialfall ved hver sugetransformator. Anleggets symmetri
er dermed øket vesentlig, og en telefonledning som
ligger såpass langt vekk fra banen at den kan sies- å
ligge symmetrisk til banens ledningsanlegg, for eks.
minst 50 meter undav, vil da bare bli utsatt for in
duksjon fra sugetransformatorenes magnetiseringsstrøm
og fra den lekasjestrøm som uvegerlig finnes i hvert
Man regner riktignok i Tyskland at en spesialkabel
for jernbanens egne linjer, og en tilstrekkelig utflytning
og kabling av andre svakstrømsledninger gjør bruken
av sportransformatorer overflødig; men hos oss vil i
almindelighet plassforholdene tilsi at sportransformato
rene beholdes.
Til slutning kan nevnes at man, ved siden av å
forbedre symmetrien i en 3-faseledning eller et bane
anlegg, også kan i noen grad sørge for at de forstyr
rende oversvingninger mest mulig døives. Ved likestrøms
baner, som jo arbeider med relativt lave spenninger,
er dette mulig ved hjelp av filtre såfremt banens strøm-
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
