Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 13. 5. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7 29,2
4 10,25%
1 6,7 »
2 8,2 *
Abonnentenes spalte
Feil ved elektriske anlegg.
Tabell x.
Feil i gen.stasj Linjefeil Feil i tr stasj. Kabelfeil
År
3 % av .
R samtl. feil
<
%
samtl. feil
£ %av
Jj; samtl. feil
2 % av
samtl. feil
’"éti
C
<r*
ikke disse feil
energiforbruket
Tabell 2.
//. O.
1927j 1928 | 1 929
0/00 0,05 0,17 0,21 La oss få tariffbok.
Oslo, den 2. mai 1930. H Bärnholdt.
Tønsberg i februar 1930.
2 5 o/o
1 6,7 »
1 4,1 »
29
1927
1928 9
14
1929
74,5 %
60 d
4 10,25%
4 26,6 »
58,5 »
1930, No. 13 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
større sikkerhet under ugunstige forhold og dessuten
at forstyrrelsene fra kraftledningen blir relativ små.
Disse forstyrrelser skyldes gnistoverslag i deler av iso
latorene, der således optrer som miniatyr radiosendere.
Der imidlertid også anlegg av andre fabrikata i drift
med sendeenergi ned til 1 Watt. Disse menes imid
lertid ikke å være tilstrekkelig driftssikre. De 250
Watts anlegg består av: 1 stk. 50 Watt rør for for
sterkning av talen, 1 stk. 250 Watt modulatorrør og
1 stk. 250 Watt oscillator. Senderpanelet inneholder
dessuten 2 stk. likeretterrør, 2300 Volt. Et mindre
anlegg for kortere avstander og lavere krafilednings
spenninger er for 30 Watt og inneholder x stk. styre
sender, 2 stk. forsterkere og 2 stk. modulatorrør. For
god duplexdrift brukes 2 frekvenser. De benyttede
bølgelengder er omkring 6000 meter. For »opringning«
benyttes »heterodyneprinsippet«. Mottagerens rør gløder
stadig, og detektorrøret oscillerer. Et uraodulert signal
vil derfor gi »beat«, der forsterkes og likerettes,
Platestrømmen går gjennem et polarisert relæ, der gir
kontakt til signalanlegg. Det fremholdes at denne
»opringning« er sikrere enn v. h. a. modulerte impulser.
Tilkoblingen til kraftledningen skjer ved kondensator
eller antenne. Kondensatormetoden opgis å være brukt
tidligere, idet antennemetoden egner sig best for høie
spenninger, derved at dielektrika er luft, og isolasjonen
således den beste. Denne metode faller i almindelighet
ved høie spenninger billigere i anskafifelse enn kon
densatormetoden. Antennetrådenes lengde er ca. 500
meter og avstanden til kraftledningen 3 til 5 meter.
Effektiviteten av koblingen til kraftledningen opgis å
være omtrent den samme i begge tilfeller. Hvor det
er mekanisk vanskelig å montere antenne, og denne
derfor blir kostbar, anvendes kondensatormetoden.
Under diskusjonen i Elektroteknisk Förening den
28. april, angående nødvendigheten av å ha brukbar
relæbeskyttelse, kom man også inn på spørsmålet om
i hvilken grad fjernledningsfeilene gjorde sig gjeldende
i forhold til feil i generatorstasjonene, transformator
stasjonene og hovedfordelingsnettet, og formannen rettet
en forespørsel til mig om hvilke erfaringer jeg even
tuellt måtte ha.
Nedenstående tabell 1 skulde gi et noenlunde korrekt
billede av virkelig forekomne feil (større uikoblinger)
i årene 1927, 1928 og 1929 ved et av Øst Norges
elektrisitetsverker. Vedkommende verk har en maksimal
belastning på bortimot 100000 kW og et energifor
bruk på ca. 400 mill. kWh.
Som det vil ses av tabell 2 har
hatt noen særlig stor betydning for 1
Driftsuheldenes innflydelse på energiforbruket ut
trykt som 0/00 av den samlede årslevering.
Alle som arbeider for omlegning av salgstariffene
savner i høi grad en opgave over alle gjeldende ta
riffer i landet. Föreningens årlige statistikk er meget
mangelfull på dette område. Personlig anser jeg tarifif
arbeidet for det viktigste av alle, og undersøker man
nøiere hos de enkelte verker, får man et levende inn
trykk av at der på mange hold arbeides med iver for
å rasjonalisere bruken av den elektriske energi.
I ETT nr. 4 for iår er der offentliggjort en be
skrivelse av den høifrekvente driftstelefon ved »Sam
kjørende Kraftverker på Østlandet«. Samtlige telefon
anlegg opgis å være av Telefunkens system. I denne
forbindelse kan det kanskje være av interesse å referere
litt om hvilke egenskaper amerikanerne (Westinghouse,
Proceedings of the institut of Radio Engineers, 1927)
mener slike anlegg bør være i besiddelse av. De syns
punkter som gjør sig gjeldende må vel sees i for
bindelse med at kraftledningene er av større utstrekning
og mere forgrenete enn i dette norske tilfelle.
Der er allerede nu mange verker som har vedtatt
målertariffer og mange driver forsøk hvortil alene verkets
styre har gitt sitt samtykke. Det må være innlysende
at et tariffhefte hvor både prøvetariffer og fast vedtatte
tariffer samles, vil være av den største nytte for verkene.
Jeg vil derfor henstille til föreningen å utgi en
tariffbok hvor enhver kan finne en fullstendig forteg
nelse over tariffene ved éthvert verk.
Den avgitte høifrekvente energi opgis å burde være
av størrelsesorden 250 Watt, idet man herved opnår Dag Høyem.
Høifrekvenstelefoni over kraftledninger.
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
